Artikkel

Fiskere ønsker marint vern og fredning av Tysfjord velkommen.

Det foreslåtte marine vernet av Tysfjorden har stått i sentrum for uttalelser fra de som også skal representere kystfiskerens og lokalbefolkningens interesser gjennom verv og mandater.

Når man tilgang til de som sitter med kompetanse i forhold til en levende fjord, med alt liv som tilhører det bør politikere, forvaltning, organisasjoner og andre ta seg i det å lytte til fiskerne, som sitter med verdifull kvalitetskunnskapen.

Hva innebærer et marint vern for fiskerne i Tysfjorden?

-Gjennom det fiskerne kjenner til om det marine vernet, ser de ikke at et vern byr på problem for dem.

En fredning vil ikke ha betydning, for vi får drive som før. Den eneste restriksjonen er tråling. Og å tråle er det allerede restriksjoner mot. Der er en grunn for marint vern, for oppdrettsnæringen må ikke få lov til å forurense fjordene, slik at man ikke kan fiske som man har brukt. En oppdrettsnæring fordrer lukkede anlegg i fjorden. Hvis det marine vernet begrenser oppdrett, så er det velkommen. Det er nok oppdrett i Tysfjord. Den plassen som er igjen, bør de lokale fritidsfiskerne så vel som yrkesfiskerne få for seg.

De «ideelle områdene» for åpne oppdrettsanlegg, er ofte gyte- og oppvekstområder for vill fisk. Dette kjenner kystfiskeren «på livet». De har bekymringer for framtiden for fisken i fjordene.  De observerer redusert kvalitet på fisken. Men det er lite og dårlig dialog med fiskeriforvaltningen og organisasjoner om problemer, bekymringer og utfordringer de tradisjons-bærende og kunnskapsrike kystfiskerne erfarer.

Fiskerne forteller at før blåskjelloppdretten ble etablert i Tysfjord, ble de lokale kjentmenn, kystfiskerne kontaktet for en bærekraftig samordnet etablering av blåskjelloppdrett. Til tross for at kystfiskerne deltok, ble lokaliteter for blåskjell- oppdrettet plassert i konflikt med kystfiskernes formidlinger.

Mange ganger formidles ikke mer enn det man forteller til fylkesfiskerlaget. Når bekymringer har blitt formidlet, har fylkesfiskerlaget etterspurt bilde av pellets-sei som dokumentasjon. Fylkesfiskarlaget blir ikke trodd når de bare forteller. Det har vært så mange bilder i Fiskeribladet tidligere, derfor har vi ikke foto-dokumentert pellets-sei. Inntrykket de har er at organisasjoner og forvaltning ikke vil høre på det som formidles.

 -Det er å få dem til å høre på det døve øret.

Vi blir trodd når vi tar kontakt med organisasjoner eller forvaltning, men det er verre å få noen til å orke å ta tak i problemene. For noen år siden ble det fanget store mengder sei med mye sår. Forvaltninga ble kontaktet for å få tatt prøver, men de ville ikke ta prøver. De forholdt seg til meldesystemet oppdrettsnæringen har. Man får fram groer på vinteren eller sent på høsten. Det kan mistenkes at det det har grunn i overgjødsling. Vi får lite bevis for hva som skjer.

Fra Rogaland Fiskesalgslag ser man at sei som har gått nær oppdrettsanlegg,  dermed er full av pellets og av dårlig kvalitet kan det trekkes inntil 50 % av minstepris. Ikke bare har det konsekvenser for kystfiskeren, men og for den tradisjonelle bruken av fjorden(matauke). Slik det er nå er et bruk parallelt med hard forringelse av forutsetningene som tillater en fortsatt tradisjonell bruk.

NINA, SINTEF og Nofima har i samarbeid funnet at villfisk står tett om merdene. Ved et gjennomsnittlig anlegg beiter om lag 10 tonn villfisk. Kystfiskeren melder om dårlig kvalitet på kyst-torsken som følge av dette. Men deres tradisjons-bærende og kunnskapsrike røster har blitt underminert via Fylkeskommunen, ved motstand fra oppdrettsnæringen.

Bilde tatt i Stefjord,Tysfjord, langt unna nærmese oppdrettsanlegg. Katastrofe.

Katastrofe. -Pelletssei fanget i Stefjord,Tysfjord, langt unna nærmeste oppdrettsanlegg.

Det er ingenting å gjøre for å unngå å få pellets-sei, for det er ikke til å unngå. Det er klart at det også er problemer med vill fisk som beiter på forpellets i Tysfjord. Forspillet har blitt bedre enn for noen år siden, men fisken har pellets i tarmen uansett om man får den innerst i fjordene eller ved anleggene. Når man får fisken om bord i båten, må man tenke snart og bløgge og sløye fisken fort. Som fritidsfisker kan man gjøre det, men yrkesfiskere må fiske mye, de må tjene penger. Mottakelsen tar i mot pellets-seien enda. Derfor er det største problemet med pellets-fisk for privatfolket, som ikke hærer å bruke pellets-fisken. Men utviklinga med tanke på fiskemottak i Brønnøy og Hardanger fiskarsalgslag bekymrer. Man ser hvordan fisken ser ut også på Tysfjorden. På sikt kan dette bli et mye større problem.  Spesielt i forhold til giftinnhold i bunnfisk som hyse og kveite. Det er det grunn til å være urolig for. Situasjonen har blitt verre de siste årene. Man ser det på seien, for den er så feit i fisken og levra. Det er unormalt, for seien så ikke sånn ut før. Hittil har vi fått betalt for seien. Spørsmålet er den dagen det blir stilt kvalitetskrav.

Nordland Fylkes Fiskarlag har i høringsrunder uttalt at lokale fiskere er intervjuet ved kartlegging av fjorder. Likevel er det få fiskere og ikke fiskere fra alle kommuner som er intervjuet. Fiskere i Tysfjord sitter med en undring over hvordan det er mulig at noen er intervjuet, når merdene blir plassert over kjente oppvekstområder, i områder med ugunstige strømninger og i områder der det blir ren konflikt med fiskerne interesser.

Slik merdene i Tysfjord ligger nå, er det nok en del strøm i merdene. I samme områder er kjente gyteplasser.  I de områdene som er tegnet inn i utkastet til kystsoneplan er det mer gyteplasser.  Også om silda skulle komme inn igjen vil lokaliseringen av oppdrettsanleggene by på problemer. Ved allerede etablerte oppdrettsanlegg og næringsområder tiltenkt oppdrettsindustrien, og foreslåtte nye marine næringsområder, er låssettingsanlegg for not og pose.

Fiskerne forteller at det er en del krans og skog(koraller og rev) i Tysfjorden.

Blant annet i Bjørkvik, mot Drag på sørsiden av Littjhulløya, på dypet. Risvik er nok også i konflikt når det gjelder krans og skog. Før merdene kom fikk man krans og skog på kveite-garnene flere steder der det er oppdrettsareal i drift i dag.

På sine plasser er det mye krans og skog i Tysfjord. Kransen er på forskjellige plasser over hele Tysfjorden. Det er bare å følge inn fram med bakkene, så finner man krans og skog. I bunnen er det bare leire, men i bakkene er det skog.

Kaldvannskoraller har spesielt vern. Det er kriminelt å skade flere av artene. Her er som kjent flere dokumenterte, registrerte og dokumenterte funn av lophelia perthusa. I forbindelse med tidligere korallregistrering har havforskningsinstituttet erfart fra Finnmark at dialektordet «krans» i 80 % av tilfellene var lophelia perthusa. Hvem av de som har brukt fjordene har ikke skjært sine barføtter på krans i Tysfjord?

Bakgrunn for artikkel: Jeg intervjuet 39 % av fiskerne i Tysfjord, for å undersøke deres innstilling til det foreslåtte nasjonale marine vernet av Tysfjord. Deres kjennskap til havet er av høyeste relevans for saken og jeg mener at de burde få mulighet til uttalelse. Jeg har anonymisert fiskerne og fått tillatelse av dem å skrive denne artikkelen basert på intervjuene.

Skrevet av Elisabeth Olsen for Miljøvernforbundet i Tysfjord

Banner

4 thoughts on “Fiskere ønsker marint vern og fredning av Tysfjord velkommen.

  1. Hei. Fin blogg om eit aktuelt problem.
    Ser dette er ei dårlig utvilkingen langs kysten når reise på sei fiske. Har vel ikkje noke formeining om så lenge den måtte gått fra seg i merd?

    • Om villfisken skulle gå fra seg i en merd, blir dette en form for fiskeri. Allerede har kystfiskere ytret seg om observasjoner som peker mot at vill fisk skyr fjorder som er oppdrettsbelastet. En avbrutt studie peker også mot at i alle fall tosk skyr laksevann. (http://www.forskning.no/artikler/2003/september/1062680158.31) Studien ble avbrutt før forskerne fikk satt en konklusjon.Hvorfor vet ikke jeg. -Dersom vill fisk unngår fjorder fylt opp med predatoren laks, vil det kunne påføre uopprettelig skade på lokale fiskestammer. Ut fra et universellt føre-var prinsipp liker i alle fall ikke jeg tanken på utvikling av slik teknologi fordi det er for høy risiko med i bildet.
      Jeg har hørt muligheten framsatt av oppdrettsindustrien før. Jeg tar avstand fra ansvarsløsheten ved et eventuelt forsøk på å samle opp lokal pelletsbeitende fisk for å la den gå seg rein for å kunne være menneskeføde. Eneste muligheten for et bærekraftig havbruk i Norge er lukkede teknologier. -Enten gjør Nordmenn det, eller så skjer det innenfor EU. Skjer sistnevnte får vi se Norsk oppdrettsindustri bite seg selv i halen.
      -Med vennlig hilsen og ønske om ei riktig god helg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s