Artikkel

Rusk i nasjonalfølelser


Vår rike nasjon (les: rik på vakker natur, fornybare naturressurser og rekreasjonsverdier) er havnet på en mørk sidevei, kjørende baklengs inn i den ellers ganske så lyse fremtiden sett med norske øyne.

norskflaggOppdrett av laks er den nest største næringen i Norge etter oljen, og miljøproblemene vokser i takt med næringens størrelse og tetthet. Lokalitetene befinner seg i trygge fjorder og kystnære strøk hvor mennesker, villaks, sjøørett og marin fauna må lide konsekvensene av deres aktiviteter.

Uten at regjeringens handlekraft på noe vis har latt seg affisere får denne miljøsaken stadig mer tilvekst av kunnskap som berører konsekvensene av lakseoppdrett både fra nasjonal og internasjonal forskning samt næringens egne forsknings-institusjoner.

Den mest interessante forskningen på området er den som belyser de mest alvorlige problemene: de ukontrollerbare florasjonene av lakselus og de fæle, dødelige fiskesykdommene som virkelig herjer fra tid til annen i næringen. Alt dette spres selvfølgelig til villaks og sjøørret som lever i de samme områder langs hele kysten hvor oppdrett har gjort sitt inntog.

Disse to artene, som Norge er forpliktet til å ta vare på gjennom Rio-konvensjonen. Men på 30-40 år har vi sett en bestandsdesimering av villaks på nesten 60% i skrivende stund. Av en hel rekke årsaker, deriblant utbygging av infrastruktur, finner vi oppdrett av laks like fullt som numero uno på den skremmende listen av trusler mot de ville bestandene av anadrome laksefisk. Mistanken og til dels kunnskapen om disse forholdene har fantes i nesten like mange år som oppdrett har bedrevet sine aktiviteter i vill norsk natur, men takket være bred intensiv forskning har forskerne i dag aldri vært mer sikre på årsakssammenhengene og omfanget av disse.

Derfor er det så vondt å se at det i 2013 fortsatt er nødvendig å starte leserinnlegg i aviser med disse generelle kunnskapsopplysningene. For denne gigantiske nasjonale og internasjonale miljøsaken har fortsatt ikke fått den brede dekning i media som den så sårt trenger og virkelig fortjener. De store mediekanalene i Norge har viet miljøsaken relativt lite oppmerksomhet opp igjennom årene og mange konsumere av o-laks i supermarkedene kjøper fortsatt denne uetisk produserte laksen uten å ha hørt et eneste negativt ord på forhånd om produktet. Her finner man endelig den saftige røde indrefileten i dette nasjonale anliggende, og jeg kunne gått videre her ifra i mange, mange retninger og pekt på alt for lange rekker av håpløse og sårbare forhold samt  etiske dilemmaer uten å kunne oppnå et særlig dypere inntrykk hos den jevne leser.

For det første problemet som enhver vil møte ved samfunnsengasjement i denne veldige kollisjonen av ulike interesser er at saken er så stor og problemrekken så lang og uoversiktlig at det blir veldig vanskelig å starte engasjementet i utgangspunktet. Og når den fulle bredsiden av galskapen etterhvert blir synlig for en, ender man kanskje opp med å bli helt nummen av maktesløshet ovenfor kompleksiteten og omfanget i saken. Det hele er som et bilde hvor de ansvarlige oppdrettere med regjerende myndigheter har gravd ut en bunnløs avgrunn mellom problemene og befolkningen mens FHL har tåkelagt avgrunnen og gjort den usynlig for oss.

Det betimelige spørsmålet er dette: hvorfor vier ikke et samlet medianorge denne store og til dels skandaløse miljøsaken den brede og fulle oppmerksomhet den nå fortjener? Nasjonale nyhetssendingers funksjon er da å opplyse det brede lag av samfunnet om samfunnsaktuelle problemer av alle slag; men hos den statlige kanalen NRK1 er det helt mørkt vedrørende oppdrettskritikk.

Samtidig får vi se omdømmekampanje etter omdømmekampanje fra oppdrettsnæringen rulle over Tv-skjermen, hvor alt tilsynelatende er i den aller skjønneste orden langs kysten. Finnes det noe annet i Norge som kan måle seg med størrelsen og kompleksiteten av miljøavtrykket som o-næringen avsetter i norsk natur hver eneste dag?

Èn eneste middels stor lokalitet forurenser like mye kloakk på ett år som en by med 50 000 mennesker!

På toppen av det hele får næringen forurense naturen helt gratis! I og for seg er dette miljøavtrykket alene nok i massevis til en bred mediedebatt på NRK1 og i de store avisene.

Men når næringen ved hver en korsvei fremviser at de alltid er villige til å la fortjeneste og kapital gå foran hensyn til natur uten at reaksjoner kommer fra hverken media eller stortingshold, så blir miljøsakens status quo uutholdelig å være vitne til. Denne brede uviljen innad i næringen mot en endelig naturvennlig drift er aller senest synliggjort i sjømatmeldingen av mars 2013, hvor det åpnes vidt opp av regjeringen for ikke å iverksette miljøvennlige tiltak dersom beslutningen rammer oppdrettslokalitetens interesser på en eller flere måter.

At det eksisterer en slik åpenbar og motstridende konflikt mellom natur og bedrift på dette massive omfanget i lille Norge  og uten at media bryr seg nevneverdig en gang er skandaløst. Den definitive kilden til alle miljøproblemene er og blir dagens teknologi i næringen med bruk av åpne nett i merdene. Denne billige og effektive løsningen utgjør også den definitive toppen av kurven hva angår profitt og fortjeneste.

Å gå fremover på kurven fra den definitive topp kan kun gå èn vei derifra: nedover, og inn i ny teknologi før man kommer seg opp på neste topp igjen. Dessverre trenger ingen oppdrettere å investere i ny naturvennlig teknologi fordi det ytre presset fra tyngre myndigheter aldri kommer. Tvert i mot så spiller fiskeriministeren dette miljøinitiativet over til næringen gang på gang med den beskjed om at næringen er den beste til å løse miljøproblemene selv.

Men ute i samfunnet roper miljøforkjempere fra sør til nord desperat etter ekte økologisk bærekraft, progresjon til nyere naturvennlig teknologi  samt peker febrilsk på nyeste forskning.

Lukkede løsninger for oppdrett på land og flytende i sjøen er helt ny teknologi, det er i økende grad tilgjengelig og det vil faktisk eliminere alle miljøproblemer. bortsett fra den økonomiske biten i investeringsfasen. Ja, og rent bortsett fra fangstproblematikken med forbruket av enorme mengder stimfisk lavt i næringskjeden til fôr for den store og kunstige marine næringspyramiden som oppdrett av fisk er. Men når regjeringens handlekraft ikke lar seg påvirkes av nyeste kunnskap som tilsier kursendring i næringen, og når den brede samfunnsdebatten i media glimrer med sitt fravær, ja så får aldri miljøsaken det moment og driv den skulle hatt både i samfunnet og på stortinget.

Og til høsten skal det velges ny regjering, men hvor mange velgere går til valg uten å kjenne til den fulle tyngden av miljøproblemene som o-næringen er ansvarlig for, når media har sviktet i sin oppgave? Den ubehagelige sannhet er vond å se og enda vanskeligere å stå til ansvar for. Men til høsten kan vi snu situasjonen til det bedre for villaks, sjøørett og marin fauna langs kysten vår. Hvilken fremtid velger vi for naturen vår?

Gratulerer med dagen.

Skrevet av Kristian Sætervik

DSCF2898

3 thoughts on “Rusk i nasjonalfølelser

  1. Hjertens enig.
    Få er de partiene som tar tydelig stilling til beste kunnskapsbaserte ansvarlige forvaltning og krav satt av folket dermed i tråd med sitt folkevalgtmandat, foran krav fra næringen. Jeg har hørt andre være til dels enig, men de ligger enda under dogmet “verden må ha mat”. Norge er en fiskereduskjonsnasjon om man forholder seg til forbruk/produksjon av fisk. For råkapitalistene, er det som alle andre sammenhenger krone per enhet og ikke kvalitet per enhet som gjelder. Noen bestemt seg for å overstyre foran å forvalte klokt. Og med det alibi som de fremholder, at det de forfekter gjør de på vegne av folket. -Mot folket.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s