Artikkel

STORTINGETS SVIK MOT DET NORSKE FOLK


Økofilosofiens arnested, Nasjonalfjell.

Norsk oppdrettsnæring avsetter ett fotavtrykk på miljøsiden i dag som er fullstendig uakseptabelt. Styreleder i Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforbund Gunnar Domstein, slår seg til stadighet på brystet og sier stolt at ”vi lager tre ganger så mye mat som norsk jordbruk”. Det er godt mulig det Gunnar Domstein, men dere lager 100 ganger så mye djevelskap! Det fokuset på volumvekst er årsaken til den massive støyen og de omfattende problemene næringen står oppe i, og da kunne det kanskje være på sin plass å dunke seg litt i bakhodet også Gunnar Domstein? Næringens sammenligning med den norske bonde synes fullstendig urimelig, og det gjentas til det kjedsommelige at norske bønder er oversubsidiert. Hva skal vi da si om en næring som i 2013 slipper unna med nær sagt alle miljøkrav? Kan ikke dette direkte knyttes til det å være subsidiert?

Den forskjellsbehandling som er til stede i dag mellom ulike aktører som produserer mat, bør opp til revisjon snarest. Sammenligner man oppdrettsnæringen med landbasert matproduksjon, oppdager vi fort at det er et stort misforhold når det gjelder regelverket de må etterleve. Mattilsynet er ansvarlig tilsynsmyndighet, og de behandler den norske bonde urimelig strengt i forhold til en oppdretter. Skal en bonde inn i fjøset i dag, må han tilnærmet barbere leggene og nappe øyenbryn, budeia må trimme bikinilinjen! Bryter det ut sykdom hos samme bonde, er karantene på dagen et faktum som nesten uten unntak innebærer nedslakting. Oppdretteren derimot, som har en tapsprosent på 20% i sjøfasen, slipper unna med et langt mildere kontrollregime. En tapsprosent på hele 20% ville aldri blitt akseptert i en landbasert produksjon, det er tydeligvis ikke så nøye med det vi ikke ser, og som befinner seg under havoverflaten. Fisk sorterer under dyrevelferdsloven, og med en tapsprosent i denne størrelsesordenen, er det hevet over enhver tvil at det foregår en omfattende dyremishandling i norsk havbruksnæring. Denne forskjellsbehandlingen synes også urimelig ovenfor hele den norske næringsmiddelindustrien, kampen om hva som skal ligge på middagstallerkenen har aldri vært større.

Hele norskekysten, med fjorder og lakseelver er en del av alle nordmenns fellesarv. Dette er norsk oppdrettsnæring i ferd med å frata det norske folk, og de får åpenbart massiv støtte fra våre stortingspolitikere. Med den sterke veksten norsk oppdrettsnæring har vært igjennom de senere år, akseptert av kunnskapsløse politikere som er lobbet ned, skulle en tro at ansvar og forpliktelser fulgte med på denne ferden. Det fotavtrykket næringen avsetter i dag på miljøsiden, er på et slikt nivå at det er en trussel mot det marine økosystemet langs hele norskekysten, inkludert våre fjorder og lakseelver. I Hardangerfjorden, Norges mest intensive oppdrettsfjord er 12 av 17 lakseelver stengt – hørte jeg ordet bærekraftig oppdrettsnæring?

Når skal det gå opp for næringen og våre politikere at dette oppdrettstreet ikke kan vokse inn i himmelen? Den bærekraftstrategien som vår rødgrønne regjering har vedtatt på området havbruk ser ut til å være av underordnet betydning, oppdrett skal prioriteres uansett. Hva skal vi da med et slikt dokument, hvis det ikke skal brukes aktivt i en forvaltning med bærekraft i førersete? Dagens ”steinalder teknologi” med åpne merder genererer stadig flere problemer for næringen, og i dag mangler næringen kunnskap til å fortsette med dette produksjonsregime. Utfordringene står i kø, og det er nedslående å registrere hvordan denne næringen velger å håndtere situasjonen med så mange omfattende uløste problemer. Økt produksjon er resepten!

Med denne filosofien har næringen med god drahjelp fra majoriteten av våre stortingspolitikere, gjort situasjonen langt mer utfordrende for seg selv. Det å prøve og forvalte seg ut av omfattende problemer er aldri noen farbar vei, man må stoppe opp å løse de før videre vekst. Problemene forsvinner jo ikke med en slik strategi, de snarere eskalerer. Med et produksjonsvolum på over 1.2 millioner tonn i 2012, vil man aldri klare å holde problemene innenfor akseptable rammer, selv om man kan lukke igjen øynene å håpe på at underets tid ikke er over. Intensiv matproduksjon med levende fisk er en særdeles krevende øvelse, og oppdrettsnæringen bærer med seg en historie hvor de har en tendens til å vente til problemene vokser til et uhåndterlig nivå. Skippertak mentaliteten er åpenbart godt innarbeidet, og er et direkte resultat av et for dårlig regelverk som er konstruert av våre politikere. Næringen snakker bare om lakselus og rømming, når skal de begynne å ta med eutrofiering, fiskehelsen, forforbruket samt en ukritisk bruk av svært giftige avlusningsmidler?

For i overkant av ett år siden kom riksrevisjonen med en rapport som så til de grader dokumenterer at norsk oppdrettsnæring er milevis unna å oppfylle bærekraftsbegrepet i sin egen bærekraftsstrategi. Denne rapporten ble møtt med et skuldertrekk av oppdretter og Kyst og Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen, med en tilbakemelding som er egnet til å provosere noen og enhver. ”Vi jobber med alle disse områdene”, var det eneste hun kunne melde i denne anledning. Det presserende spørsmål i denne sammenheng blir hvor lenge skal en næring få lov til å forvalte sine problemer kombinert med en vekst som forårsaker enda større utfordringer. Det er akkurat de samme utfordringene i dag, som også var til stede for både 1, 2 og 3 år siden.

De kritiske røster på forskningssiden, som bl.a inkluderer DN, Nina og flere universitetsforskere blir regelmessig desavuert fra både politisk hold, næringen og ikke minst aktører som lever godt på oppdragsforskning. Funn og rapporter som ikke støtter oppdrettsnæringen blir ofte gjenstand for nedsabling og tilsidesatt i den offentlige debatt.

Sist gang politiske aktører prøvde å eie vitenskapen på en slik måte som vi opplever i dag, var da Vatikanet presset Galileo til å avkrefte sine egne observasjoner, og siden dømte dem for å være kjetterske. Pave Urbans dom ble ikke overprøvd før i 1992. La oss håpe at morgendagens Storting ikke er like opptatt av å tildekke fakta, og at man er mer lydhøre til forskernes konklusjoner, selv om de mange ganger ikke kommer med de ønskede svarene.

Skrevet av  Roald Dahl jr.

Bilde

16 thoughts on “STORTINGETS SVIK MOT DET NORSKE FOLK

  1. Det er rart at sannheten du beskriver Roald, eksisterer i vårt demokratiske land. Vi må bare innrømme at sterke oppdretts-kapitalister har kapret deler av den politiske styring.
    Et godt eksempel er når Kyst og fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen etter Riksrevisjonens harde kritikk av o-næringa sier:
    «Vi jobber med alle disse områdene”.

    Hun sier «Vi». Hvem er vi? Mener hun oppdrettsnæringa, eller mener hun ministeren og embedsverket? Det kan virke som at hun ikke helt vet hvilken hatt hun skal ha på. Oppdretter-hatten eller minister-hatten. (Til de som ikke vet det, så har Norges fiskeriminister en betydelig aksjepost i familiens oppdrettsfirma)

    Som minister/folkevalgt skal hun gi rammer, rammer som skal være slik at næringa bl.a. produserer bærekraftig. Det er IKKE hun som minister, som skal jobbe for at o-næringa skal nå de mål og holde seg innenfor rammene. Gjennom år har vi fått en anelse at hun heller ikke kan bruke sanksjonsmidler hun har ovenfor de oppdrettere som ikke oppfyller bærekraftmålet. Mulig hun IKKE VIL bruke sanksjoner på sine bekjente?
    Vi kan vel dra slutningen om at det funker dårlig å ha en oppdretter til fiskeriminister. Hun bærer i dag et STORT ansvar for at mange betydelige laksestammer er minimert til en ti-del og mindre enn det.
    Nå er det 10 dager til sesongstarten, følg med sommerens innsig av gytelaks. Den vil si oss mye om tettheten på svermen av luslarver da smolten gikk ut de tre siste vårene.

    • Etter at Riksrevisjonen kom med sin ramsalte kritikk av havbruksnæringen, kom LBH fort på banene og hevdet at vi jobber allerede med 29 av 32 tiltak. Jeg har henvendt meg på mail til FKD for å få spesifisert hvilke områder hun sikter til, men har ikke fått noen svar. Kommunikasjonsmessig svada, som er langt mere egnet til å villede enn å opplyse. Den rødgrønne regjeringen har forvøvrig nedlagt et stort arbeid i et informasjonsapparat som er mere egnet til å omskrive sannheten og virkeligheten, enn å komme med den.

  2. Er det ikke noe galt når fiskeriministeren har tretten laksekonsesjoner tror jeg det var, og samtidig er fiskeriminister? Jeg trodde det fantes regler mot slikt, en form for inhabilitet. (kommer ikke på ordet) Jeg stusset på dette da hun dro til Kina for å fremme norsk oppdretslaks, som fiskeriminister. Kan f.eks Røkke bli næringsminister og fremme sine interesser? I såfall er noe riv ruskende galt.

    Samtidig synes jeg dette er kriminalitet mot menneskeheten om disse tallene under her stemmer. Afrikakysten, Chile og andre tråles uten at det kommer lokalbefolkninga tilgode. Samtidig dør over 20 000 barn under fem år av sult og sultrelaterte sykdommer hver dag

    Laks med dårlig smak -adressa.no
    Det sies her (Naylor et al. 2009) at det går med så mye som 5 kg villfisk for å produsere 1 kg tørrfor. Men fordi det også brukes plantestoff og fiskeavfall i foret, er det slik at det i dag kanskje går med 3,5 kg villfisk for å produsere 1 kg oppdrettslaks.
    http://www.adressa.no/meninger/kronikker/article6990025.ece

  3. Jeg ser ingen betenkeligheter med at Kjell Inge Røkke hadde vært statsråd. Hvis han selv ønsket det, og at han var valgt inn på lovlig vis, så er det faktisk endel av vårt demokrati. Jeg har lagt merke til at mange kritiserer at fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen er medeier i familiebedriften Sika Berg Hansen. Men nå har media «leita med lys og lykter» i 3-4 år og INGEN har funnet noe. Hennes habilitet er vurdert, og i enkelte saker er det vel en sette statsråd som trer inn.. For dere som er kritiske til oppdrett vil jeg påstå at det har vært positivt at LBH har vært fiskeriminister. Nettopp pga hennes eierinteresser har hun vært nødt til å være ekstra påpasselig. Hun er ikke oppdrettsminister, men fiskeri og kystminister og representerer da fiskeri og havbruk. At Havbruk får stor oppmerksomhet er heller ikke så rart etter som «man må tenke fremmover. Når olja er borte , hva skal man leve av da? For en hel del av oss ser det ut som fiskeoppdrett kan være en av de tingene man skal leve av når olja er borte. Å produsere sunn god mat ved å bruke så lite ressurser er bra og fremtidsrettet. At fiskeriminsteren er aksjeeier er da ikke noe nytt. Vi har en helseminister( tidligere utenriksminister) som også er aksjeeier. Sjeldent man hører kritikk om dette? http://purehelp.no/company/details/femstoeas/980702073

    • Jan Egil Frøysland skriver: «Når olja er borte , hva skal man leve av da? For en hel del av oss ser det ut som fiskeoppdrett kan være en av de tingene man skal leve av når olja er borte.»
      Jeg las for litt sia at oppdrett utgjorde «en halv prosent» av de verdiene Norge skaper på et år.

      Før man går ut og vil gjøre lakseoppdrett til en så stor næring som Jan Egil drømmer om, bør man se HVA dagens nivå av oppdrett medfører.
      – I dag produserer o-næringa avføring lik 20 mill mennesker.
      – De forbruker marine ressurser utenfor Afrika og Sør-Amerika, ressurser som kunne kommet lokale fiskere og deres familier til gode.
      – De produserer også så mye lakseluslarver at det tar livet av mesteparten av laks- og ørretsmolten, slik at villfiskstammene desimeres. Det er nå kommet så langt at mange titalls elver er totalfredet fordi stammen er så lang nede. I selv store stammer av sjøørret (eksempelvis i Gaula) er kanskje bare 5 % av sjøørreten igjen, selv etter 5 år med fredning.

      Med støtte av Riksrevisjonen rapport kunne jeg fortsette slik. Nå må vi som samfunn våkne opp og se hva lakseoppdrett gjør med de ville ressursene. Er det mulig å mangedoble denne halve prosenten av verdiskapning med disse negative sidene? Ønsker vi å mangedoble de negative sidene?

      Jeg har ofte tenk på hvordan kan det være mulig at oppdrett har fått lov å utvikle seg slik i demokratiske Norge? Det kan jo ikke være så galt fatt! Ja slik er det lett å tenke.
      Men ikke glem at det organ som har i oppgave med å føre kontroll, nemlig Riksrevisjonen, har sagt fra at FLERE sider ved lakseoppdrett IKKE DRIVES BÆREKRAFTIG.

      Ja det er rett at Kyst og fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen ikke er tatt i korrupsjon, men hun er kritisert av Riksrevisjonen for hvordan det drives oppdrett. Hun erkjenner det også og sier at de jobber med noen titalls tiltak for bedringer.
      Nå er det gått et år og vi ser i grunn ingen beviselig bedring. Derimot ser vi at hun er ansvarlig for økt antall konsesjoner med økte negative bivirkninger. Vi ser at næringen ikke har innmeldt så mange rømlinger i år, men savner i stede AT det ble gjort, f.eks. i Alta. Er dette en strategi for å få mindre rømningstall? Ikke vet jeg, men jeg undres.

      Arbeidsplasser på kysten trekkes ofte fram, ca 5000 som skapes av o-næringa. MEN hva med de som MISTER levebrødet sitt i sjarken, i elvedalen og på kysten i samband med fisket etter laks og sjøørret? Dette går nå også utover krabber og annen sjømat som ikke kan selges. Er det rett at o-næringa gjennom dette stjeler fra andre kommuner og mennesker?

      Nei Jan Egil, du lever i din egen oppfatning av hva oppdrett bidrar med i samfunnet, og du lever AV oppdrett, vet jeg!

      • For det første så elver jeg ikke AV oppdrett. Jeg selger produkt til bla oppdrettsnæringen og andre næringer. Som jeg har sagt mange ganger så er mitt syn bassert på erfaringer og har INGENTING med mitt yrke å gjøre. Morsomt at dette blit trukket frem gang på gang… er det i mangel på bedre argument?

        Jeg kan aldri se at du Geir har reagert på at Bøndene gjødsler sine åkre, eller forurenser sine åkrer? Hva er det som er så forskjellig mellom landbruk og havbruk? Utslipp fra oppdrett utgjør tilsammen 2 % av utslipp av næringsalter fra svenskegrensa til ca Stadt… Mao så er de barnemat.. Naturen takler dette, og trenger det faktisk. Utslipp av faces fra sildebestanden utenfor Norge er 13 ganger større enn det totale utslippet fra norsk oppdrettsnæring.. Og Dette har naturen faktisk taklet i århundrer.
        Du skriver at oppdrett bare utgjør ca 0,5 prosent av det vi skaper..
        Joda men som du sikkert har fått med deg så ser man for seg en vekst ioo oppdrettsnøringen. Kanskje 5-6 dobling de neste 20-30 årene. Dette bør være realistisk. Da snakker vi gjerne om lakseoppdrett, torskeoppdrett, oppdrett av tang/tare, blåskjell mm.

        Du viser også til riksrevisjonen. Det stemmer at Riksrevisjonen filleristet oppdrettsnæringen. Det som ikke har kommet like tydelig frem er hva riskrevisjonen har basert sin vurdering på. Når man har» fôret riksrevisjonen med 2manipulerte tall» så blir ting feil. Man har operert med inblanding av O laks i elvene som er over 10 ganger høyere enn virkeligheten. Dette vet du godt om Geir? Og jeg er overbevist om at v¨åre fiskeri myndigheter har fått med seg hvordan tall har vært manipulert i årevis. Dette er synd for det ødlegger troverigheten for de som » skal passe på».
        Geir du snakket om fiskerne. Oppdrettsnæringen har faktisk sysselsatt mang en fisker. Ved å kjøpe leppefisk av dem, det er muligens den fisken de selger med høyest kilopris, fiskere er også sysselsatte i forbindelse med rømming gjenfansgt og mange plasser betales rømt oppdrettslaks svært godt.
        Vår fiskeri minister har ansvar for å ivareta både fiskeri og havbruksnæringen. Du snakket om en sysselsetning på ca 5000. Det er ca 6500 ansatte direkte i matfisk og settfisk produksjon https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/saveselections.asp I tillegg kommer utstyrts og fôr bransjen, tranport bransjen mm, så endel folk blir det da. Og igjen dette er en næring som tjener penger slik at den er økonomisk bærekraftig.

  4. Det er ikke ment at bloggen skal være et sted for krangel og uriktige anklager. Når det gjelder hva du lever av vet du nok best selv, men jeg fant følgende om Peter Stette AS: «Våre ambisjoner er å lever optimal løsning innenfor havbruk og fiskeindustri på land og sjø.» Regner med at du ble ansatt for din høyskoleutd innen havbruk. Da overlater jeg resten til leserne. (det er dessverre ikke mangel på argumenter, vi skulle ønske at oppdrett hadde foregått uten at vill laks og ørret stryker med)

    Du snakker varmt om punkt-gjødslingen fra anleggene og hamrer løs på bøndene som samler opp og bruker gjøsla fra dyra ihht spredeareal angitt av de som kan det. Er ikke sikker på at bonden «forurenser jordene sine.» Det blir for dumt å minne om at husdyrgjødsel er næring for det som bonden skal ha til å vekse. Det er heller ikke slik at jordene overgjødsles, det må faktisk til mer gjødsel.

    Vi som fisker i små og store lakselver ser heller ikke problemet med gjødsel i elvene, dessverre ser vi at det mangler store deler av gytelaksen som SKULLE komme tilbake. For sjøørreten er det enda verre, jeg viser bare til luspåslagsrapportene de siste 3-4 åra som sier at i mange fjorder har 90% av sjøørreten for mange lus. Det er klart at etter noen år med slike tall, er det minimalt med sjøørret igjen. Forskningen stemmer helt med det vi i elvene erfarer. Merker meg at du setter erfaring høyt.

    Hvem er «man» som har manipulert grunnlaget for Riksrevisjonen? Dette er helt nytt for meg og veldig alvorlig, om noen skulle drive med forfalskning av grunnlagsdata til Riksrevisjonen. OM du vil forklare hele Riksrevisjonens rapport som feil, så får du bruke alt du har lært på høyskolen og føre bevis for det alvorlige du påstår. Jeg har til dags dato, ikke lest noe om dette fra pålitelige kilder. «Skomaker bli ved din lest», er et bra ordtak. La oss ikke ødelegge bloggen noe mer!

    • Norsk mat- og settefiskproduksjon sysselsatte 5674 personer i 2011, og utgjorde snaue 4000 årsverk (i følge SSB).

      Når det gjelder feces fra sild, «glemmer» selvfølgelig Jan Egil Frøysland å sammenligne arealet dette skjer på. Silda har hele norskekysten med tilstøtende havområder. Oppdrettslaksen har rundt 1000 lokaliteter, mange av dem i terskelfjorder.
      NVG-silda legger igjen ca 20% av kroppsvekten i form av rogn og melke, samtidig som den selv er byttedyr for de aller fleste predatorfisker. Hva bidrar oppdrettslaksen med i økosystemet?
      Feces tilsvarende 20 mill innbyggere, lakselus i abnorme mengder, eskalering og spredning av smittsomme sykdommer (her kan nevnes HSMB, PD, ILA, furunkolose, vinterfibrose osv), medikamenter (herunder antibiotika. diflu- og teflubenzuroner, og en lang rekke medikamenter som lakselusa har utviklet resistens mot).

      • Edit: Spillfor må selvfølgelig også med . Noen prosent av foret blir nemlig ikke spist av oppdrettslaksen, men ender opp som feilernæring for sei og annen fisk som beiter under oppdrettsanleggene. Disse fiskene skal i følge motdebattanter fra oppdrettsnæringen være den reneste delikatesse, til tross for at yrkesfiskere har problemer med å få levert fisken.
        Når man har spist nok oppdrettslaks, er kanskje pelletssei å foretrekke…

  5. Så du har ikke fått med deg at man ikke har brukt representative tall når man har oppgitt andel O laks i elven ? Vel da er det kanskje lite hensiktsmessig å diskutere sakenvidere med deg?

    Jeg trekker frem landbruker og gjødsling for å vise paraleller mellom landbruk og havbruk. Slik at folk skal se behovet for at man også gjødsler havet og ikke bare fjerner næringssalter. Biologien er ikke så forskjellig i havet fra landbruket. Og bare så det er sagt » jeg hamrer ikke løs på landbruket» Jeg skjønner at dem gjødsler sine åkre, og jeg skjønner OGSÅ at man må gjødsle havet. Jeg forsøker bare å sette ting i perspektiv.

    Du ønsker ikke at bloggen skal være et sted for krangling. Vel at man er saklig uenige kan jo være lærerikt for både den ene og den andre. Eller kanskje foretrekker sider som er » sensurerte? Der den ene siden får utrykke seg, mens motparten ikke får komme til ordet? Jeg vet om noen slike steder……………….. og jeg er redd de stedene er til liten hjelp for villaksen. Jeg setter erfaring og dokumentasjon høyt. Synsing og troing har jeg lite til overs for. Mange påstår at årskane til nedgang i lakse og ørretbestander skyldes oppdrett. Hvordan vil dere da forklare at det enkelte steder er enda høyere tilbakegang for laksen og villaksen , enda det på disse områdene aldri har vært oppdrett? Venter spent på svar

    • Å sammenligne oppdrett med jordbruk er som å sammenligne en rørlegger med en snekker.
      Det er to forskjellige ting og det vil ikke gi oss villaksen tilbake ved å mase i det uendelige om det. Vi trenger handling og ikke vas.

    • Merker meg at du (Jan Egil Frøysland) trekker tilbake dine beskyldninger ovenfor bøndene.
      Når det gjelder sammenlikningen mellom oppdrett og jordbruk ang gjødsling. så gjentar jeg at det ikke går an å sammenlikne. Oppdrett henter inn næringssalter fra helt andre farvann inn i merdene som så ender på bunnen i nærheten av merdene i tykke kaker er det dokumentert enkelte steder. Bøndenes gjødsling blir brukt opp av graset samme år. Sammenlikningen halter og slik synsing har jeg også lite til over for.

      Jo jeg kan forklare det du påstår om tilbakegang for villaksen tross fravær av oppdrett. Du er som vanlig lite konkret, men regner med at du tenker på sørlandskysten hvor det ikke er oppdrett. Der vet vi at sur nedbør knekte yngel av laks for flere ti-år siden. Nå er det jo slik at landene dette kom fra har gått i en mer miljøvennlig retning og regnet i dag fra vest er ikke sur nedbør. OG HVA HAR SKJEDD MED VILLAKSEN PÅ SØRLANDET? Jo den er på vei tilbake og en av elvene ligger nå blant de 10 beste i Norge.

      Og så tenker du sikkert på Tanaelva. Der det er lite oppdrett, men tydeligvis et annet stort problem. Deler av Tana er grenseelv mellom Norge og Finland og her mangler det en felles forvaltning. For litt sia leste jeg at Finske myndigheter vil jobbe for å få på plass en bedre forvaltning sammen med Norge. I Tana elv drives det i tillegg til sportsfiske, et næringsfiske med drivgarn.

      Men du kan sikkert forklare hvorfor sjøørreten i Gaula, innenfor Frøya og Hitra er omtrent kommet vekk? Dette til tross for at den de siste åra har vært totalfredet. Eneste mørke skyen over den stammen de siste åra er luspåslagsrapportene som har vist at omtrent 90-nitti % av sjøørret-smolten har MER lus enn 0,1 lus pr gram kroppsvekt, en mengde som gir fysiologiske skader. Det er mer enn sannsynlig at lusa er problemet!!!

  6. Det er en vesenforskjell på gjødsling og overgjødsling, når hydrogensylfid og metangass bobler opp fra havbunnen, så er vel det god nok dokumentasjon på at recipienten har fått tilført for mye nitrogen og fosfor.

  7. Er merkeleg å snakke om tilførsel av næringssalt. Dei som har dykka i nærleiken av lakseoppdrett skjønar at mengdene er enorme. Og å snakke om at sildestammen slepp ut meir avføring, synes eg blir ei avsporing. Dersom heile sildestammen var inni Sognefjorden, og la frå seg avføringa der, så var det noko anna. Sildestammen er jo fordelt over heile kysten! Korleis går det an å bruke eit slikt argument? Målet må vere ei oppdrettsnæring som blir driven så miljøvenleg som muleg.

  8. Tilbaketråkk: STORTINGETS SVIK MOT DET NORSKE FOLK | poehr

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s