Miljøgifter

Flubenzuroner i oppdrettsnæringen

 


-En trussel mot miljøet?

Norges Fiskarlag har i lang tid arbeidet med miljøkonsekvensene av flubenzuroner, og i denne artikkelen gis det en bakgrunn for arbeidet som er gjort og kartleggingene som er utført. Statistikk fra Folkehelseinstituttet viser at det har vært en økning i bruken av diflubenzuroner fra 704 kg i 2011 til 1 611 kg i 2012. Bruken av teflubenzuron økte fra 26 kg til 751 kg i samme tidsrom.

Norges Fiskarlag mener kjemikaliene som oppdrettsnæringen bruker for å bekjempe lakselus, må forbys umiddelbart. Kartlegging og forskning viser at diflubenzuron og teflubenzuron er skadelig, og Fiskarlaget kan ikke akseptere at oppdrettsnæringen påfører andre deler av fiskerinæringen problemer. Kunnskapen om de miljømessige skadevirkningene gjør at det etter vår oppfatning er merkelig at ansvarlige myndigheter fortsatt tillater at disse midlene kan brukes.

Av seniorrådgiver Knut Eriksen

 Lakselus er den vanligste parasitten på oppdrettslaks og det største sykdoms- problemet i oppdrettsnæringen. Lakselus tilhører hoppekrepsfamilien og finnes naturlig i alle havområder på den nordlige halvkule. Lakselusa er avhengig av laksefisk for å fullføre livs- syklusen.

Oppdrettsnæringen har gjennom årene prøvd ut flere ulike måter for å få bukt med lakselusa, blant annet hydrogenperoksid, flubenzuroner og leppefisk.
For Norges Fiskarlag har det vært viktig å få kartlagt om andre arter i miljøet rundt oppdrettsanleggene kan ta skade av disse midlene, slik som krabbe, hummer, kreps og reker.

Vi vet at kjemiske stoffer reduserer virkningen av enzymet chitinase. Dette løser opp kitinet, som er selve forutsetningen for at krepsdyr kan skifte skall. Høsten 2010 gjennomførte NIVA, på oppdrag fra Klif en undersøkelse om virkningen av flubenzuroner på miljøet. Rapporten konkluderer blant annet med følgende:

«Det ble funnet påviselige konsentrasjoner av disse stoffene i prøver
av sediment, partikler i vann, blåskjell, tanglopper, taskekrabbe og
reker fra lokaliteter hvor det var behandlet med lakselusmidler.» 

Med bakgrunn i denne rapporten sendte Norges Fiskarlag et brev til Fiskeriog kystdepartementet (FKD) med krav om at disse stoffene skulle forbys med umiddelbar virkning.

FKD kom ikke med forbud. I stedet ønsket FKD mer viten om miljøeffektene. NIFES og Havforskningsinstituttet (HI) fikk deretter oppdrag om å gjøre et nytt forskningsprosjekt.

 Forskningsrapport
I brev fra Fiskeri- og kystdepartementet den 2. oktober 2012 ble det opplyst at departementet ville ta stilling til Fiskarlagets anmodning når den endelige rapporten fra HI og NIFES var klar. Rapporten «Flubenzuroner i fiskeoppdrett – miljøaspekter og restkonsentrasjoner i behandlet fisk» ble publisert i januar 2013.

I rapporten heter det blant annet:

  • Teflubenzuroner er lite nedbrytbare. Etter 3 måneder var konsentrasjonene omtrent uforandret. Det var betydelige konsentrasjoner i miljøet selv etter 8 måneder.•
  • Teflubenzuroner er svært lite nedbrytbare når de først kommer ned i sedimentene.
  • Teflubenzuroner kan spores hele 1000 meter fra oppdrettsanleggene.
  • Det ble funnet spor av teflubenzuroner i krepsdyr og børstemark under oppdrettsanlegg, selv etter 8 måneder.
  • Effekten av teflubenzuroner på hummerlarver var betydelig. Det ble registrert senskader som deformerte klør, forkalkede gangbein, stive antenner og åpne gjeller hos overlevende yngel. Totaleffekten (dødelighet + senskader) var på 50 % i alle grupper av eksponert hummeryngel.
I rapporten konkluderes det videre med at dersom andre krepsdyrarter (krabbe, sjøkreps, reke ograudåte) har tilsvarende følsomhet for teflubenzuroner som hummeryngel, er det sannsynlig at konsentrasjonene som ble målt, vil gi effekter på skallskifte og dødelighet.

Rapporten bekrefter dermed tidligere undersøkelser, blant annet en NIVA-rap- port fra 24. mars 2011 – «Environmental Screening of Veterinary Medicines Used in Aquaculture Diflubenzuron og Teflubenzuron».

En helhetsvurdering tilsier derfor at stoffene må forbys og dette er også Norges Fiskarlags klare holdning.

V

Til Blogg
Krabbe, hummer, kreps og reker tar seg godt ut
i salgsbodene på Fisketorget i Bergen.
Oppvekstvilkårene for artene bekymrer Fiskarlaget.

v
v
v
v
Denne artikkel  er hentet ut fra MEA 2 mars 2013 side 10 og 11.
Utgitt av  Norges Fiskarlag
Lagt ut på Bloggen med tillatelse fra Norges Fiskarlag

3 thoughts on “Flubenzuroner i oppdrettsnæringen

  1. Tilbaketråkk: Irish Examiner, 23 May 2013: Pesticide find raises concerns over Bantry salmon farm plan | oppdrett

  2. Tilbaketråkk: Lukkede anlegg fungerer | oppdrett

  3. Tilbaketråkk: Elisabeth skylder på Lisbeth skylder på Elisabeth | Oppdrett

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s