Politikk og forvaltning

Hva skjer på bakrommene?


I 2009, etter år med store rømninger, store lusetall og sykdommer som viste en industri ute av kontroll,ble det i 2010 bestemt at det ikke skulle utlyses flere konsesjoner. Riktig nok var det sein utvikling av lus i 2009, som nådde nye høyder senere på sommeren. Laksesmolten som gikk ut i havet på våren var heldig, like heldig var IKKE sjøørreten som gikk å beitet i fjordene og på kysten hele sommeren.

Produksjonen skulle fryses

Vel vitende om at Maksimalt Tillat Biomasse (MTB) ikke hadde nådd taket, kan man mistenke at stansen ble vedtatt med et lurt smil.

-Det hele har vært et spill for galleriet. Siden det ble bestemt «frys» i tildeling av  konsesjoner, har produksjonen;biomassen, økt med vanvittige 40%!  Og dette mens Riksrevisjonen kom med flengende kritikk med strykkarakterer på så og si alle punkter hva bærekraft angår. Økningen kunne ta sted fordi det allerede var godkjent en MTB,  som var langt høyere enn grensene som var nådd den gang da tildelingsstopp ble effektuert.
 Hva har forresten skjedd av tiltak etter denne kritikken fra Riksrevisjonen?
-Svaret på kritikken var å utlyse 45 nye konsesjoner,– tro det eller ei. Såkalte «grønne» konsesjoner, hvor det åpnes for å velge mellom anlegg der lus er i  fokus, eller der rømning er i fokus. 

Forestillingen fortsetter

-Ser vi her nok et spill for galleriet, en snikinnføring av ekspansjon? For det som skjer er at smoltanleggene ekspanderer. SalMars Follafjord smolt foreksempel, i den nasjonale Laksefjorden Trondheimsfjorden, søkt om utvidelse av produsjonen fra 10 millioner til 20 millioner smolt per år, og Namdal Settefisk har allerede fått tillatelse til å utvide fra 2,5 millioner til 7,5 millioner per år. Bare hos disse to aktørene vises altså en økning av smoltproduksjon på 15 mill per år.

Spørsmålet man da må stille seg er om det er vedtatt noe i noen kontorer om at ekspansjonen kommer uansett følger, til tross av alle skadevirkningene denne industrien påfører natur og miljø.- Kunnskap om nye negative følger av oppdrett dukker jo opp hele tiden. Skal vi sitte å se på, og akseptere dette ranet av felles verdier lenge?
Kysten er vår, felles. Politikerne er valgt av folket, ikke av industriherrer. Elvedaler der laksefiske er en del av livsgrunnlaget for tusener av grunneiere skal også leve.
Skrevet av Bjørn Morten Alstad,Namsos

270816_523792997684091_1504970755_n