Politikk og forvaltning

Lisbeth i spørretime

Spørretime Stortinget onsdag den 5. juni 2013 

Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål. 

Øyvind Håbrekke (KrF) [10:27:30]: Spørsmålet går til fiskeri- og kystministeren.

Sesongen for laksefiske er i full gang, og Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har nylig lagt fram rapporten «Status for norske laksebestander i 2013». Der vises det til en utvikling der det både er negative, men også flere positive trekk for laksebestandene. En av konklusjonene er: «Rømt oppdrettslaks og lakselus framstår som klart ikke-stabiliserte bestandstrusler» mot norsk laks. Selv om noen tiltak er iverksatt, motvirkes dette av en sterk vekst i produksjonen – hele 40 pst. de siste tre år. Havforskningsinstituttet konkluderte i 2012 med at risikobildet er forverret.

Etter mange år ved roret er det grunn til å stille spørsmål til fiskeriministeren om hvilken prinsipiell tilnærming regjeringen har til lakseforvaltningen. Stortinget skal i neste uke behandle sjømatmeldingen. I meldingen er det et delkapittel om bærekraftsindikatorer og grenseverdier for lakselus og rømming. Her kan vi med en viss forundring lese følgende:

«Selv om målet er at miljøpåvirkningen fra havbruksnæringen skal være så liten som mulig, vil hensynet til sjømatproduksjonen og annen samfunnsaktivitet knyttet til denne også måtte vurderes før tiltak iverksettes. I tilfeller hvor hensynet til sjømatproduksjonen og annen samfunnsaktivitet knyttet til denne veier tyngre enn hensynet til ville bestander av anadrome laksefisk, kan det derfor være aktuelt å ikke iverksette tiltak.»

Oversatt til norsk: Hensynet til oppdrett må i gitte tilfeller gå foran bevaring av villaks. Spørsmålet til statsråden blir da: Kan statsråden utdype nærmere i hvilke tilfeller hensynet til oppdrettsnæringen bør gå foran hensynet til villaks?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:29:28]: Spørsmål knyttet til villaks har jeg hatt gleden av å debattere mange ganger i denne salen. Jeg opplever at det er stor enighet om at de to truslene som havbruksnæringen representerer for villaksen, er lus og rømming – de to områdene som representanten Håbrekke trekker fram.

Når han beskriver risikobildet som forverret, kommer vel det litt an på hvordan man leser rapportene. Jeg følger utviklingen tett, både hva gjelder lus og rømming. Hovedbildet er at på nasjonalt nivå har lusepresset fra havbruksnæringen gått ned, altså at antall lus pr. fisk er lavere år for år. Heldigvis har det vært slik de siste tre årene.

Når det gjelder rømming, skjer akkurat det samme: Antall rømmingshendelser har gått ned. Hver enkelt av dem har nok vært større, men totalbildet – og forhåpentligvis trenden – er at rømming også går ned.

Så er det slik at villaksforvaltningen er det miljøvernministeren som har ansvaret for. Mitt ansvar er knyttet til havbruksnæringens påvirkning av villaksen. Det er et ansvar jeg tar på stort alvor.

Når vi i sjømatmeldingen beskriver at man i enkelte tilfeller kan vurdere at det er andre hensyn enn villaksen som veier tyngst, er det for det første fordi villaksen som art ikke er truet. Heldigvis får vi veldig mange positive tilbakemeldinger, ikke minst hva gjelder fjoråret, om at gytebestandsmålene var nådd, iallfall i de elvene som da var omtalt.

Så kan man i noen tilfeller si at her er det et stort press, men man vurderer det likevel slik at det er samfunnsmessig forsvarlig å hensynta sjømatproduksjonen. Det handler om at man produserer mat – det handler om arbeidsplasser. Det er prioriteringer og vurderinger vi som politikere stadig vekk må gjøre.


Øyvind Håbrekke (KrF) [10:31:37]: Jeg takker for svaret.

Det er jo ingen tvil om at disse rapportene, uansett hvordan vi leser dem, beskriver et betydelig risikobilde for villaksbestander rundt omkring i norske vassdrag. Spørsmålet berører det jo egentlig det prinsipielle spørsmålet: Hvordan nærmer vi oss rammevilkårene for oppdrettsnæringen? Man har oppdrettsnæringen på den ene siden og villaksen og økosystemene på den andre siden. Er det to interesser som bare skal avveies i forhold til hverandre, eller er det slik at oppdrettsnæringen skal drives innenfor de rammene som økosystemene og villaksen setter? Det er en prinsipiell avklaring som er veldig viktig å få. Men jeg får ikke helt tak i svaret på mitt konkrete spørsmål, så jeg tror jeg må gjenta det: Kan statsråden utdype i hvilke tilfeller man kan la oppdrettsnæringen gå foran hensynet til villaksen?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:32:40]: La det ikke være noen tvil i denne sal om at oppdrettsnæringen ikke skal ha påvirkning på villaksen, verken hva gjelder lus eller rømming, som kan medføre at hele villaksbestanden står i fare for å bli utryddet. Det tror jeg absolutt alle er enige om.

Så vil det være forskjeller fra elv til elv på hva hver enkelt elv tåler, ikke minst knyttet til rømming. Når vi i sjømatmeldingen har lagt fram hva man kan kalle førstegenerasjons bærekraftindikatorer, handler det nettopp om avveiningen: Hva tåler man i de forskjellige områdene? Dette er utarbeidet parallelt med Miljøverndepartementets kvalitetsnorm for villaks. Her skal man bruke den kunnskapen man har, som ikke alltid er god nok, men som det jobbes med å utvikle. Det handler om å sette kunnskapen i system, for derigjennom å se hva villaksen tåler.


Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først fra representanten Kjell Ingolf Ropstad.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:34:00]: Jeg registrerer at statsråden ikke vil svare på i hvilke tilfeller oppdrettsanleggene og oppdrettsnæringen skal ha forrang framfor villaksen. Men det er vel ikke vits i å bruke tid på å stille spørsmålet en gang til når statsråden bevisst velger ikke å svare på det.

Bare for å vise litt av utfordringen: Det er 1 000 oppdrettsfisk pr. villaks i sjøen. Det betyr at det er en betydelig risiko knyttet til oppdrettsanleggene. Jeg tror vi alle er enige om at det trengs en teknologiutvikling på dette feltet. Derfor er vi opptatt av at man kan få bedre anlegg som kan sikre at man unngår rømming, f.eks. lukkeanlegg eller annen liknende teknologi, bedre teknologi for merking og for å bekjempe lus. Spørsmålet er egentlig bare: Mener statsråden at næringen selv vil ta initiativ til  teknologiutvikling for økt sikkerhet på anleggene uten incentiv og pålegg fra myndighetene, eller ser statsråden at det er behov for i større grad  å legge til rette for teknologiutvikling?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:35:03]: Regjeringen har i tillegg til sjømatmeldingen lagt fram endringer i akvakulturloven, som nettopp styrker miljøperspektivet i akvakulturloven. Der foreslår vi bl.a. en hjemmel for å merke villaks. Det vil være et hjelpemiddel for å kunne spore eventuelt rømt oppdrettslaks i elver.

Teknologiutvikling stimulerer vi til ved det vi har varslet om grønne konsesjoner. Man sier at for å få en ny konsesjon, må man ha en løsning knyttet til lus eller rømming som er bedre enn dagens system.

Når jeg reiser rundt og møter oppdrettsnæringen og andre, ikke minst teknologimiljøene og teknologibedriftene, er det en enorm aktivitet knyttet til det å få til løsninger som er bedre enn dagens.

Så er det helt sant at 1 000 oppdrettslaks pr. villaks – eller helt sant er det ikke… (presidenten klubber)


Presidenten: Harald T. Nesvik – til oppfølgingsspørsmål.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:36:22]: Når det er 1 000 oppdrettslaks pr. villaks, er jo de fleste av disse i bur – i innelukkede merder. Det er når de kommer utenfor merdene det blir et problem – ikke så lenge de er i merder.

Stortinget skal mandag diskutere flere saker, som bl.a. gjelder akvakulturloven, sjømatmeldingen og fiskesalgslagsloven. Noe av det som blir tatt opp i spørsmålet, er for så vidt ikke omfattet av disse sakene. Det gjelder forholdet mellom oppdrettsfisken og villaksen. Det blir omtalt, men i liten grad i disse meldingene. Spørsmålene mine til statsråden er: Hva kan man foreta seg for å minske konflikten – slik at man har den samme oppfatningen av situasjonen – mellom oppdrettstilhengerne og villakstilhengerne? Vil statsråden sørge for at det blir gjort betydelig uavhengig forskning knyttet til oppdrettsfiskens direkte påvirkning på villaksstammen?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:37:25]: La meg først takke representanten Nesvik for å ha avsluttet min setning. Det kan være urovekkende at Fremskrittspartiet greier å fullføre setningen fra en arbeiderpartipolitiker, men det var nettopp det som skjedde. – De fleste oppdrettslaksene er innelukket – og skal være innelukket.

Da er vi også ved kjernen til spørsmålet: Hva skal til for å minske konflikten mellom havbruksnæringen og villaksnæringen? For det første handler det om at oppdrettsnæringen må levere etter de miljøkrav som blir satt, enten det gjelder lus eller rømming. Jeg opplever at det gjør næringen, og at det er et stort engasjement for å bidra til det. De har satt ned et eget miljøfond som bidrar til hjelp i enkelte elver, om det handler om utfisking eller andre ting.

Så til spørsmålet om betydelig uavhengig forskning. All forskning vi har, er uavhengig. Alle forskere som jobber på dette området, kommer med det som må sies å være uavhengige resultater. Vi stiller mange spørsmål og får mange svar. Flere spørsmål kan stilles – vi vil stille dem – og jeg håper at vi kan få enda flere gode svar om forholdet mellom de to næringene.


Presidenten: Torgeir Dahl – til siste oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Dahl (H) [10:38:47]: Temaet vi berører her ligger i skjæringspunktet mellom viktige miljø- og næringsinteresser. Det er viktig å ivareta den ville laksestammen. Det er også viktig å ivareta viktige havbruksinteresser, som skal vokse på en bærekraftig måte.

I regjeringens forslag til endringer i akvakulturloven ligger det inne endring i § 13a om at hele havbruksnæringen kan pålegges en avgift for å etablere et fond som skal dekke kostnader knyttet til utfisking av rømt oppdrettsfisk.

Det er i dag tilgjengelig teknologi som gir full sporbarhet for oppdrettslaks mot den enkelte merd. Teknologien er human, og den er økonomisk bærekraftig. Her ligger altså prinsippet om at forurenser betaler. Ser statsråden at ved å pålegge en slik kollektiv avgift uthuler man egentlig prinsippet om at forurenser betaler ved at den enkelte oppdretter ikke har incentiv til å sikre seg mot rømming?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:39:56]: Bakgrunnen for forslaget om den hjemmelen er knyttet til rømt oppdrettslaks. Prinsippet om at forurenser betaler er også knyttet til det området, men vi har dessverre sett eksempler på at det er vanskelig å finne tilbake til det anlegget fisken har rømt ifra. Nå har heldigvis forskere utviklet DNA-sporing som har vært brukt med hell, men til tross for det ser vi at det ikke alltid lykkes.

Det er flere måter å angripe den problemstillingen på. Det ene er bare å holde laksen i merder. Det mener jeg næringen har alt å tjene på å gjøre. Men det er klart at jo flere eksempler vi har på rømming, og hvor man ikke lykkes i å finne tilbake til den det gjelder, jo nærmere er man et krav om merking og ikke minst om felles ansvar knyttet til utfisking. Lykkes man med steril oppdrettslaks – hvis det er mulig å få til det – vil egentlig problemet være løst, for da vil den være helt ufarlig om den skulle havne oppi en elv. Så her er det flere veier til Rom.

cropped-banner-e1413151311837.jpg

3 thoughts on “Lisbeth i spørretime

  1. Javel, så det er bare å holde laksen i merden så utgjør den ikke noe problem?? Merdene er vidåpne med fri flyt av lus, smitte, bl a PD og ILA, fórspill, medisinrester og kloakk tilsvarende mange ganger norges befolkning. Det anses altså ikke som noe problem det da??
    Og at rømt steril laks kurtiserer villaks til å slippe rogna og dermed ødelegge klekkingen, eller sent oppkommet rømt oppdrettslaks som graver opp allerede befruktet egg er heller intet problem?? Er de så kunnskapsløse, eller bare later de som?

    • Og hva med alle arbeidsplassene villaksen fører med seg både i form av turisme til elvedalene, livsgrunnlag for grunneiere, utstyrsproduksjon og salg osv, samt 80 000 som årlig bruker laksefisket som rekreasjon fra en hektisk hverdag? Og ikke minst, Norge har i henhold til Rio-konvensjonen forpliktet seg til å ta vare på den Atlantiske villaksestammen. Taes det ansvaret på alvor?

  2. Tilbaketråkk: Elisabeth i spørretime | Oppdrett

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s