Politikk og forvaltning

En kamp i sanntid, Ballangen Sjøfarm, Punsvik.

Djupvikneset 19.05.13 - nærbilde

(Only in Norwegian. Use google crome transl.)

Langs hele kysten står mennesker i avmakt, mens oppdrettsindustrien tar seg til rette og slår seg opp stort, med Kyst-og Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansens velsignelse. De undertegnede har vært i kontakt med er dypt fortvilet over situasjonen. Det gis uttrykk for en forferdelse over maktarrogansen de erfarer. Anlegget er under etablering og skal utvides. Allerede har anlegget fratatt nattesøvnen fra de som er berørt.

Ballangen Holding as (36 %), Ballangen Energi as (34 %) og Mainstream Norway as (30 %) eier samdriften Ballangen sjøfarm.

Mainstream er Cermaq er Ewos, og staten er hovedaksjonær. Ewos er et av selskapene som har dispensasjon for å bruke GMO i foret. De er også hovedleverandør av for til samdriften Ballangen sjøfarm. Smolten til Ballangen sjøfarm produseres av Mainstream og Framnessmolt.

Samdriften har plassert et stort anlegg i Punsvik, like ved Djupviknes. Det er veldig stor motstand mot anlegget i Punsvik. Motstanden dreier seg om tre hovedpunkter. Det enorme kloakkutslippet, med uante konsekvenser for havmiljøet. Driftsbygningen er enorm. Den er plassert rett på hyttetrappa til en rekke hytter på Djupviknesset. Driftsanlegget er også plassert på en eldgammel fiskeplass. Det er der kveita går. I tillegg har utplasseringen av anlegget skjedd uten noen som helst form for nabovarsel. Grunneier nærmest sjøfarmen har skriftlig sagt opp landfesteavtalen som ble inngått i 2001. Han har aldri gitt tillatelse til en utvidelse til et 4 ganger så stort anlegg, og heller ikke gitt tillatelse til utsetting av en enorm driftsbygning i området. Det er grunn til å tro at mange ikke skriver under på innsigelsen, av frykt for represalier. 

Ottar Bakke i Ballangen sjøfarm uttaler om innsigelsen, at han har kun sett ett brev. Han forteller at flere av de som har skrevet under ikke bor i kommunen,de har kun feriehus i området. Ut fra dette tolker han det dithen  at det ikke er veldig stor motstand mot lokalitet Punsvik. Videre viser han til et nabovarsel fra 2001. Ut over det har han ingen kommentarer.

En slik forenkling som Ottar Bakke legger fram, setter en pennestrek, for egen vinning, over inntekten hytteeiere kommer til å representere gjennom eiendomsskatt.

Kommunen bekrefter at selv om de per i dag ikke driver inn penger gjennom eiendomsskatt,  har det bare ikke vært oppe til behandling enda, men det blir. -Ballangen kommune forringer områder som allerede er bebygd. Denne forringelsen har også direkte økonomisk konsekvens for hytteeiere og grunneiere  i Punsvik. Kommunen legger lista utålelig lavt, ved å utad vise en holdning der andre interesser, som langsiktig gode investering og klok forvaltning og respekt for mennesker med tilknytning til kommunen, legges til side til fordel for ukolk forvaltning og kortsiktige økonomiske interesser. 

Ballangen sjøfarm planlegger å ødelegge en til naturperle, i Jevik utenfor Korshamn. (fremover 31.05.2013)

Innsigelsen i helhet

Vi viser til Nordland fylkeskommune sin tillatelse til Ballangen Sjøfarm AS (brev av 03.05.2012  – deres ref. 12/15533), og henvender oss i denne forbindelse til Nordland fylkeskommune angående den pågående oppføringen av et oppdrettsanlegg av betydelig størrelse i Punsvik.

I vår har vi med forferdelse vært vitne til oppbyggingen av en stor fiskefarm like ved Djupvikneset i Punsvik. Fiskefarmen tilhører etter det vi vet Ballangen Sjøfarm AS. Vi stiller oss svært undrende til at det har vært gitt tillatelse til oppføring av et så stort anlegg uten at lokale grunneiere, beboere, og hytteeiere har vært grundig varslet/forespurt.

Målet med vår henvendelse er at den tillatelse som er gitt til Ballangen Sjøfarm AS blir revurdert, og trukket tilbake.

På vegne av undertegnede, flere grunneiere og hytteeiere i Punsvik og Djupvik, har vi en del kommentarer/spørsmål i forhold til den tillatelse til etablering som er gitt:

1.1.      Ingen konsekvensutredning

Etter det vi forstår har Ballangen Sjøfarm AS fått tillatelse til produksjon av 3120 tonn MTB på anlegget i Punsvik. Etter vår informasjon er grensen for at det kreves konsekvensutredning satt til 3500 tonn MTB.

Ca. 3 km øst for mærene i Punsvik, ved Hesjeholmen utenfor Merkingså, er det anlagt et oppdrettsanlegg nr to. Videre ca 2 km østover ved Bøstrand, er det anlagt enda et oppdrettsanlegg. Altså totalt tre anlegg med til sammen 26 mærer (14 ved Punsvik (når fullt utbygd), 6 ved Hesjeholmen, og 6 ved Bøstrand) innenfor en strekning på ca 5 km. Burde ikke disse tre ansamlingene av mærer ses på som ett samlet anlegg, all den tid de ligger så nært hverandre? Vi antar at produksjon ved disse tre anleggene i sum overstiger konsekvensutredningskravet på 3500 tonn MTB, noe som derfor burde resultere i et krav om en konsekvensutredning for området.

1.2.      Plassering og konsekvensutredning

Hvordan er det med kravet om konsekvensutredning? Stilles det de samme krav til konsekvensutredning uansett hvor fiskefarmene plasseres? Det burde være helt andre krav til konsekvensutredning for en fiskefarm som anlegges i ei lita vik enn en farm som anlegges ytterst i Vestfjorden.

1.3    Store kloakkutslipp

Et oppdrettsanlegg på denne størrelsen har like store kloakkutslipp som fra en by på 50 000 innbyggere:

«Beregningen er basert på tall fra Klima- og Forurensningsdirektoratat (KLIF), tidligere SFT, som viser at utslippene av næringssalter fra et middels stort oppdrettsanlegg med produksjon av 3120 tonn laks, tilsvarer et avløpsutslipp fra en by på rundt 50 000 innbyggere.»

All kloakk fra husholdninger må i septiktanker og renseanlegg. Dette gjelder for store byer og små bygder. Hva er det som gjør at man kan tillate at et oppdrettsanlegg får lov til å tømme så store mengder kloakk rett i havet i ei lita vik, mens kloakken fra noen få privatboliger og hytter i området må i septiktanker og kjøres bort? Hva skjer med kloakken fra de mennesker som skal bo og arbeide på flåten som er anlagt som en del av fiskefarmen? Vil den kloakken bli samlet opp og ført til land, eller vil den også gå rett i havet på linje med avfall fra oppdrettsfisken?

1.4.      Miljømessig bærekraftig? – fire-dobling av anlegget

I forhold til den negative påvirkningen fiskefarmen har på lokalmiljøet – både på havbunnen, i havet, og på land – kan et slikt anlegg virkelig være miljømessig bærekraftig? Hvordan kan man forsvare å gi tillatelse til en økning av MTB fra tidligere 740 til dagens 3120? Vi snakker om mer enn en fire-dobling av størrelsen på anlegget i forhold til hva som har vært plassert på lokasjonen tidligere. En fire-dobling av størrelsen medfører også en fire-dobling av kloakkutslippene!

1.5.      Plassering av fiskefarmen

I følge kart med koordinater over plassering av fiskefarmen, er den plassert på et forholdsvis grunt område, like innenfor ei marbakke. Hvorfor er fiskefarmen plassert så nært land, hvor det er større fare for at avfall etc. legger seg på havbunnen enn det ville ha gjort på større dyp?

1.6.      Fylkesmannens tillatelse

Hvorfor ble ikke innsigelsene fra Nordland fylkes fiskarlag hensyntatt? De påpekte nettopp det vi også mener, at området er grunt og at anlegget vil føre til forurensning og ødeleggelse av det marine miljøet. Verken Punsvik eller Djupvik ligger «åpent til», slik Fylkesmannen mener (ref. Fylkesmannens «Utslippstillatelse etter forurensningsloven» av 27.04.2012). Vikene er trange og grunne, hvor avfall fra havet til stadighet skylles på land. Fylkesmannen mener også «at den forurensningsmessige påvirkningen fra økt drift ved anlegget ikke øver en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på bunndyrsfaunaen under anlegget». På hvilket grunnlag kan Fylkesmannen mene dette? Hvor mange år vil det ta før bunndyrsfaunaen igjen er tilbake i den stand som før fiskefarmen ble anlagt? I forhold til at «anlegget ikke øver en risiko for alvorlig …. Skade» – skal vi måtte akseptere en «nesten alvorlig» skade på bunndyrsfaunaen? Med andre ord – hvor alvorlig skal det være før det kan betraktes som en «alvorlig» skade?

1.7.      Ødeleggelse av fiskemuligheter

Både det kunstige foret til oppdrettsfisken og avfallet fra mærene vil kunne ødelegge lokale fiskemuligheter. Det vil være naturlig å tro at villfisk vil trekke inn mot fiskefarmen, ettersom det her vil være rikelig med tilgang på mat/fòr. Dermed vil også villfisk beite på det samme kunstige foret. I følge den informasjonen vi sitter med er det forbudt å drive fritidsfiske nærmere fiskefarmen enn 100 meter. Fiskefarmen er plassert i et område som inneholder noen av de beste fiskeplassene som har vært brukt av lokalbefolkningen i minst 150 år. Skal lokalbefolkningen nå bli nødt til å investere i ei større fiskeskøyte for å komme midtfjords før man kan fiske til eget bruk?

1.8.      Tilgrising av strendene

Sjøgangen rundt Djupvikneset vil føre avfallet fra fiskefarmen rett inn i selve Djupvik og Punsvik, og vil mest sannsynlig legge seg i fjæra her. I Punsvik er det ei badestrand som har vært flittig brukt i alle år. Avfallet fra fiskefarmen vil ødelegge «retten» lokalbefolkningen, og tilreisende, har hatt til å bade på Ofotens kanskje vakreste badestrand. Da det for noen år siden var plassert noen få mærer i Punsvik, kunne personer som har vokst opp i Punsvik fortelle om tydelige endringer på strendene som de aldri før hadde opplevd. Vannet var mer grumsete enn normalt, og det var et grønn-brunt slimete belegg i strandkanten. Vi var derfor alle svært lettet da disse mærene forsvant, slik at vi slapp å få mer forurensing inn på stranden. Det anlegget som nå er plassert i Punsvik er over fire ganger større enn det forrige. Med erfaringene fra det forrige til sammenligning «lille» anlegget, så frykter vi hva som etter hvert vil legge seg på strendene av avfall fra dette nye anlegget til Ballangen Sjøfarm AS.

1.9.      Lokalisering

Etter vår informasjon var fiskefarmen til Ballangen Sjøfarm AS tidligere var plassert ved «Veggen» i Narvik kommune, men at motstanden til fiskefarmen i Narvik kommune var så stor at tillatelsen til drift ble trukket tilbake. Derfor ble fiskefarmen flyttet over kommunegrensen til Ballangen kommune. Når Ballangen Sjøfarm AS er ferdig med å drive anlegget på dagens lokalisering – hvor vil anlegget havne neste gang? Vil det flytte seg til andre steder i Ballangen kommune? Vil det flytte seg til andre steder i Ofotfjorden? Uansett hvor det lokaliseres, så vil det fortsette å forurense fjorden, fisken og tilstøtende strender.

Hvis Ballangen kommune først skal tillate fiskefarmer – Hvorfor krever ikke kommunen at fiskefarmer må legges på land? Stadig flere store oppdrettere legger sine anlegg på land. Dette på grunn av reduserte kostnader, redusert fare for utslipp, og redusert fare for rømming av oppdrettsfisk. Det er enklere å drifte, og ikke minst – det gir full kontroll på foring og avfall/kloakk.

1.10.  Føre-var prinsippet

Hvordan kan man si at Naturmangfoldlovens §9 om føre-var prinsippet er hensyntatt i tillatelsen til denne fiskefarmen?

«Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.»

            Slik vi ser det er tillatelsen av fiskefarmen i strid med Naturmangfoldlovens §9.

1.11.  Samlet belastning

Hvordan kan man si at Naturmangfoldlovens §10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er hensyntatt i tillatelsen til denne fiskefarmen?

«En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.»

            Som påpekt i vårt punkt nr. 1, burde ikke de tre anleggene mellom Punsvik og                 Bøstrand bli vurdert «ut fra den samlede belastning som økosystemet vil bli utsatt        for»?

1.12.  Eierforhold og tillatelse

Ballangen Sjøfarm AS er eid 34% av Ballangen Energi AS. Ballangen Energi AS er videre 100% eid av Ballangen kommune. Dette gjør at Ballangen kommune har indirekte økonomiske interesser i Ballangen Sjøfarm AS. Søknad om tillatelse til oppføring av fiskefarmen i Punsvik har vært kommunalt behandlet av Ballangen kommune. Er det riktig at Ballangen kommune, som har økonomiske interesser i Ballangen Sjøfarm AS, kan være med på å avgjøre en slik tillatelse?

1.13.  Plan- og bygningsloven

Hvordan er det med plan- og bygningsloven? Er den fulgt i denne saken? Det er en betydelig flåte som nå ligger forankret i Punsvik. Flåten inneholder et 2-etasjers bolighus i full størrelse og en stor lagerbygning. Flåten er i praksis et anleggsområde hvor de ansatte blant annet kjører rundt med truck.

1.14.  Nabovarsel

Hvorfor er det ikke sendt ut nabovarsel til berørte grunneiere og hytteeiere i området? (jmfr. Plan- og bygningslovens § 21-3.) Etter det vi forstår er Forvaltningsloven fulgt ved at planene om fiskefarm ble utlyst i media med 4 ukers klagefrist. Vi mener dette på langt nær er tilfredsstillende. Ved en så stor og dramatisk inngripen i lokalmiljøet bør det være en selvfølge at grunneiere og hytteeiere skal kontaktes direkte pr brev i god tid før en klagefrist utgår. Ingen av de grunneiere vi har vært i kontakt med har registrert at det har vært noe oppslag i media.

Følgende kunngjøring er hentet fra Norsk Lysningsblad 19.12.2011 (Ballangen kommune har ved kontakt opplyst at denne kunngjøringen også har stått i avisen Fremover på samme tidspunkt):

I flg. Lov om Akvakultur (Akvakulturloven) av 17.06.2005 m/forskr. Legges følgende søknad ut til offentlig ettersyn:

Kommune: Ballangen

Søker: Ballangen Sjøfarm AS

Org.nr.: 884141982

Søknaden gjelder: Biomasse- og arealutvidelse

Omsøkt størrelse / produksjon: 3120 tonn MTB

Lokalitet: Pundsvik

Kartref.: 68grader25.052`N  16grader47.481’E

Kontaktperson: Ottar Bakke, mob.tlf: 99541060

Søknaden er utlagt til offentlig innsyn ved Ballangen kommune. Eventuelle merknader må fremsettes skriftlig og oversendes kommunen innen 1 måned fra denne kunngjøringen.

For mer informasjon vedrørende saksgangen, se veileder søknadsskjema nettadresse:

http://www.fdir.no/fiskeridir/kystsone og havbruk/skjema/veiledning-med-mer.

Vi finner det innlysende at en kunngjøring som vist ovenfor ikke vil nå aktuelle og berørte grunneiere og hytteeiere, på grunn av kunngjøringens karakter og form. Grunneiere som finleser avisen Fremover hver dag har ikke sett denne kunngjøringen. Det er flere hytteeiere som ikke er bosatt i Ballangen kommune. Disse abonnerer ikke på verken Fremover eller Norsk Lysningsblad, og har følgelig ikke hatt mulighet til å få med seg kunngjøringen.

Vi mener at de parter som er aller mest berørt av etableringen av denne utvidede fiskefarmen i realiteten ikke har blitt informert på forhånd, og har dermed blitt frarøvet sin mulighet til demokratisk påvirkning – nemlig å få anledning til å påklage søknaden til Ballangen Sjøfarm AS.

1.15.  På privat grunn?

Med tanke på at grunneiere også eier havbunnen et stykke fra land, ofte helt ut til marbakken (altså der hvor bunnen begynner å falle sterkt) – har dette vært tilstrekkelig hensyntatt med tanke på plassering av mærer, flåte og ankerfester? Etter det vi kan se ut fra kartbeskrivelser av plassering av fiskefarmen, kan det virke som at deler av anleggets forankring er lagt på privat grunn. I en dom fra høyesterett i april 2011 ble det slått fast at eiendomsretten til grunneier strekker seg ut til marbakken. Grunneier på Djupvikneset har ikke tillatt etablering av et slikt anlegg på sin eiendom. Høyesterett avgjorde i en annen dom at eiendomsretten skal følge hovedregelen om marbakke, og sier videre at «nabolovgivningen og offentligrettslige regler gir et betydelig vern mot at det settes i gang virksomhet eller aktiviteter på sjøen utenfor strandlinjen som er til sterk ulempe for eiere av grunnen innenfor».

1.16.  Redusert livskvalitet

Fiskefarmen ødelegger for de personer som allerede har investert penger og tid i bygdene for å skape seg et livsverk der. For disse er mulighetene for å høste av naturen, det å kunne bruke havet til eget matauke, et viktig tilskudd til husholdningen. Denne muligheten til å høste egen fisk er nå kraftig redusert.

1.17.  Stopp i stangfiske

Djupvikneset har i mange, mange år vært en populær plass for stangfiskere. En 100-meters forbudssone rundt fiskefarmen vil sammen med lange ankerfester mot land sette en stopper for slik fritidsaktivitet.

1.18.  Konsekvenser for naboer

Ballangen kommune har for lenge siden gitt tillatelse til å bygge hytter i Djupvikneset hytteområde. De personer som kjøpte tomt og førte opp sine hytter i dette området, valgte å investere i området ut fra beliggenhet og den stedlige idyllen. Nå har Ballangen kommune valgt å ødelegge den stedlige idyllen ved å tillate opprettelse av en fiskefarm så å si på trappa til hyttefolket, bare få meter fra land. Ballangen kommune har på denne måten ødelagt den opprinnelige idyllen i området, noe som kraftig reduserer den forventede positive opplevelsen det normalt skal være å dra til sin egen hytte. Det er på langt nær like tilfredsstillende for hytteeierne å tilbringe tid på hytta i dag som tidligere. Dette medfører betydelig færre døgn på hytta, noe som resulterer i at færre kroner legges igjen hos Ballangen næringsliv, og i kommunen for øvrig.

Også her vil vi trekke frem Plan- og bygningslovens § 21-3 om nabovarsel. Her står det blant annet:

            «Kommunen kan frita søkeren fra å varsle naboer og gjenboere når deres interesser ikke eller i liten grad berøres av arbeidet.»

Grunneiere og hytteeiere blir i høyeste grad berørt av det arbeidet som foregår på anlegget i Punsvik. Driften på anlegget tar ikke hensyn til lov om helligdagsfred. Der har vært full drift og aktivitet natt og dag, til dels støyende, hele påskeuken og pinsehelga. Til og med på 17. mai var der full aktivitet. Med bakgrunn i dette kan vi ikke forstå at man i denne saken kunne unnlate å gi normalt nabovarsel.

1.19.  Uforutsigbar fremtid

Vi kan ikke forstå at Ballangen kommune har tenkt igjennom alle siden av denne saken. Det kan ikke være i Ballangen kommunes interesse å behandle folk på en slik måte som i dette tilfellet. Dette viser at dersom det er noen som går med en drøm om å bygge et bolighus eller ei hytte nær sjøen, så vil det være et meget risikabelt og uforutsigbart prosjekt. Dette er noe Ballangen kommune vil tape på over tid. Det er et stort paradoks at Ballangen kommune først legger til rette for hyttebygging i et regulert område, mens de kort tid etter lar en forurensende fiskefarm etablere seg på samme sted.

1.20.  Tap på investeringer

Plasseringen av fiskefarmen medfører en betydelig forringelse av verdien på hyttetomtene i området. Dette som en følge av visuell forurensing og støy. En hytteeier vil tape penger på sin investering ved et eventuelt salg som følge av nærhet til fiskefarmen. Dokumentasjon på redusert markedsverdi vil bli innhentet. Hvor kan hytteeiere henvende seg for å få erstatning for tap på investeringer? Vil det være Ballangen Sjøfarm AS, eller Ballangen kommune?

Også grunneiere som planlegger i fremtiden å selge sin bolig, tomter til fritidsboliger eller andre formål, risikerer å tape inntekter. Enhver tomt vil synke i verdi dersom man i perioder må påregne å få en stor fiskefarm som nærmeste nabo. Hvor kan grunneiere henvende seg for å få erstatning for tapte inntekter på fremtidig salg av hyttetomter?

1.21.  Plassering

Hvorfor er fiskefarmen plassert så nært et populært og mye brukt hyttefelt? Fiskefarmen er plassert ubehagelig nært de nærmeste hyttene. Med tanke på at lyd bærer bedre over vann enn den gjør på land, så skaper all aktivitet på fiskefarmen meget sjenerende støy inne på land. Selv nå, før fiskefarmen er satt i full aktivitet, er det store deler av dagen/døgnet betydelig støy fra anlegget som ødelegger idyllen i området. Aktiviteten på anlegget tar ikke hensyn til om det er hverdag, helg eller helligdag. Dermed har dette blitt en kraftig kilde til støyforurensing i området. Etter vår informasjon/erfaring fra lignende anlegg, vil støyen tilta når anlegget har kommet i full drift.

Vi ønsker at Nordland fylkeskommune på nytt kan vurdere alle sider ved den tillatelsen som er gitt til Ballangen Sjøfarm AS.

Vi ønsker at oppføringen av Ballangen Sjøfarm AS sin fiskefarm i Punsvik stanses umiddelbart, og at anlegget flyttes til en annen lokasjon utenfor Ofotfjorden, aller helst på land.

Vi ser fram til å motta kommentarer/svar på alle våre punkt i brevet.

 På vegne av flere grunneiere og hytteeiere i Punsvik og Djupvik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s