Informasjon

Pressens rolle i oppdrettskampen

I media ser man at lakselobbyen ynder seg inn helt til topps i  lokalene, og redaktører sluker agnet rått. I og for seg ventet, vi har alltid sett liknende reaksjonsmønstre når oppdrettsnæringen har blir utsatt for kritikk.


1) Ta budbringeren!

– Still spørsmålstegn med budbringerens integritet, og skap så mye støy rundt dette at alle spørsmål omkring budskapet blir fullstendig glemt. I dette tilfellet blir det glemt at uttalelsene kommer fra seks ulike leger og forskere. Tilfeldigvis er en av disse nabo til et oppdrettsanlegg og har tidligere uttalt seg kritisk til næringen, og det er dette som skal fremheves. Mener virkelig Adresseavisas redaktør at det å ha et personlig engasjement skal diskvalifisere deg fra å uttale seg i samfunnsdebatten rundt et alvorlig miljøproblem. Hvis så er vi virkelig på ville veier.


2) Tilbakevis!

– Framhev resultater fra egen «forskning». Underkommuniser at dette i aller høyeste grad er oppdragsforskning. NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) vil aldri publisere resultater som går i oppdrettslaksens disfavør. Ansatte som prøver seg på forskning som ikke er ønsket blir oppsagt. Grunnen er åpenbar: NIFES er oppdretterenes eget forskningsinstitutt, og rapporterer til fiskeri-og kystdepartementet.
– Vri på eksisterende forskningsresultater som går i næringens disfavør. I ettertid av en studie fra Irland i 2012 som konkluderte med at dødeligheten på laksesmolt økte fra 95 % til 96 % som følge av påslag av lakselus fra oppdrett. I praksis betyr dette at dødeligheten i Irland, som for øvrig er en dverg innen oppdrett sammenliknet med Norge, økte med 20 %. Alvorligheten i dette ble fremhevet i denne studien. I ettertid sendte oppdrettslobbyen ut en pressemelding der de hevdet at studien påviste at lus fra oppdrett ikke hadde betydning for overlevelse av laksesmolt i sjøfasen, dødeligheten økte med kun 1 %! At den naturlige dødeligheten allerede er 95 %, og at økningen ble konkludert med å være alvorlig, ble bevisst underkommunisert.


3) Distraher!

– Pek på andre industrier, og få dette til å gå i næringens favør ved å sammenlikne epler og pærer. Et eksempel er hva som kommuniseres omkring fôrfaktor. Oppdrettslobbyen hevder at oppdrett av laks er effektiv til å utnytte maten ved at laksen kun trenger 1,2 kg fôr for å vokse 1 kg. Her har redaktøren ukritisk gått på agnet, og hevder at oppdrett er proteinproduksjon. Oppdrett er tvert om proteinREDUKSJON! Det er nok i nærheten av å være riktig at laksen trenger 1,2 kg TØRRFÔR for å vokse 1 kg. Hvor mye proteiner går det med på å lage 1 kg tørrfôr? Det snakker ingen om. Fakta er at oppdrettslaks forbruker atskillig flere proteiner enn de produserer. Kjøttproduksjon på land har absolutt sine negative sider, men sauen spiser noe kraftfôr og for det meste gress. Altså proteinproduksjon. Riktignok har tilgangen på fiskeolje nå blitt så vanskelig (skremmende i seg selv) at andelen vegetabilsk olje i pellets er økende. Men på langt nær nok til å kunne si at lakseoppdrett er proteinproduksjon! Den økende andelen vegetabilsk olje, har som bivirkning at Omega 3 innholdet også reduseres. Av den vegetabilske delen utvikles Omega 6 i laksekjøttet, en fettsyre som på langt nær er sunn. De positive effektene av å spise oppdrettslaks er altså sterkt redusert! Hvis vi ønsker et kosthold med mer Omega 3 må det da være mye bedre ressursutnyttelse å bruke raffinert fiskeolje til direktekonsum.

Når det da i tillegg påvises at fiskeoljen i lakseforet IKKE raffineres for tungmetaller, og at miljøgiften Endosulfan tillates brukt på grunn av at det vil bety mye økonomisk oppdrettsnæringen, er det all grunn til å ønske en økt debatt om en næring som tar så stor plass i maktapparatet. Faktisk så stor plass at Mattilsynet velger å jobbe for oppdretterenes bunnlinje framfor miljø og folkehelse.

Vi trenger et mer kritisk fokus rundt dette, og det er skuffende at media er med på å legge debatten død når den knapt har begynt!

Skrevet av Gunnar Evald Buvarp Pedersen

Gunnar

2 thoughts on “Pressens rolle i oppdrettskampen

  1. Meget bra artikkel! Har bare en kommentar for å gjøre argumentasjonen enda bedre. Det gjelder proteinprodusjonen og sammenligning med sau. Eg har ikke sjekket tallene i det siste, men i vanlig norsk saueproduksjon brukes det mye kraftfôr vinteren igjennom. Dermed må dette legges til det lammene spiser av gress. Det er selvsagt mulig å redusere kratfôrinntaket mye, noe som gjøres i bla. økologisk produksjon. Likevel må man se på hele næringen slik den er per i dag.

    Oppdretterne kan altså ha et poeng i å sammenligne med kjøttproduksjon på land, og da spesielt gris og kylling, som vel bruker mest kraftfôr i mengde. Men motargumentet er slik eg ser det at det er oppdrettsindustrien som står for den enorme økningen i bruk av fisk som fôr på 2000-tallet.

    I 2006 brukte akvakultur 68,2% av alt fiskemel og 88,5% av all fiskeolje i verden http://www.webpages.uidaho.edu/fish510/PDF/fishmeal.pdf (sannsynligvis er nyere tall enda høyere).

    Fiskefôr brukt i kjøttindustrien er ille, men det er fiskeoppdrettsindustrien som virkelig har tatt for seg av småfisken i verdenshavene og gjort mange arter utrydningstruet. Og det bisarre er jo at de påstår å skaffe verden mat.

  2. Tilbaketråkk: Den norske oppdrettsindustriens marionetter | Oppdrett

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s