Informasjon

Sannheten på bordet.

Niels Christian Geelmuyden lanserer idag sin nye bok «Sannheten på Bordet. Det du ikke får vite om maten din».

Om Sannheten på bordet

Boka gir grundig og ny informasjon om det vi finner i matbutikkenes hyller, slik at vi kan velge den maten som er bra for oss. Forfatteren avslører sannheter om giftstoffer vi ikke får vite om at maten inneholder,næringsinnhold som avtar, uten at vi får kjennskap til det. Om systematisk feilernæring, mishandling og medisinering av dyrene vi spiser. Om skyggesidene ved genmodifisering, pasteurisering, prosessering og emballering.    –Om tilsynsorganene som er mer opptatt av å betjene mektige næringsinteresser enn befolkningens helse.

9788202421885

Boken inneholder syv kapitler. Det største kapitlet er titulert «Merdens herredømme» og omhandler da naturligvis; oppdrettslaks.
Under research sendte Niels Christian Geelmuyden 7 spørsmål til mattilsynet og 10 spørsmål til NIFES.
Disse spørsmål ble aldri besvart, ett brudd på forvaltningslov, som i det minste angir at brev skal besvares innen rimelig tid.
Niels Christian Geelmuyden har vært så grei og delt sine spørsmål med med Oppdrett.wordpress.com.

Disse velformulerte spørsmålene har vi delt i sin helhet.

Niels Christian Geelmuydens bok «Sannheten på Bordet» er å få kjøpt hos eksempelvis Tanum og Cappelen Damm.


Epost til Mattilsynet

Fra: Niels Christian Geelmuyden Sendt: 21. februar 2013 Til: «Mattilsynet» Emne: Spørsmål

Kjære «Mattilsynet»

Jeg skriver for tiden en kritisk bok om moderne matprodukjson. Den skal hete «Sannheten på bordet» og etter planen utkomme på CappelenDamm til høsten. Et av kapitlene vil omhandle oppdrettslaks. I den anledning håper jeg du har anledning til å besvare følgende spørsmål:

1. Havforskningsinstituttet utga i 2012 en rapport som viser at 42 prosent av norsk oppdrettsfisk utsettes for dårlig, meget dårlig eller svært dårlig dyrevelferd. Dyremishandlingen har vært tiltagende fra 2005. Flere enn 200 000 fisk dør av sykdommer, misdannelser og produksjonsskader hver dag. Veterinær Aud Skrudland i Mattilsynet uttalte nylig til Dagbladet at det ville blitt kalt en dyretragedie i en hvilken som helst annen husdyrproduksjon. Mitt spørsmål er ganske enkelt hva Mattilsynet vil gjøre for å stoppe tragedien? Vil man for eksempel redusere den anbefalte tetthet i merdene fra 25 til 15 kilo pr. kubikkmeter, slik dyrevelferdsråd i andre land anbefaler? Vil man revurdere dagens intensive lys- og temperaturmanipulering i settefiskfasen, som ifølge flere forskere er årsak til flere av laksens alvorlige helseplager?

2. Det er nylig påvist 23 av 25 målte persistente organiske miljøgifter i norsk oppdrettslaks. Hvorfor pålegges ikke oppdrettsnæringen å rense laksefôret når slik teknologi faktisk finnes i form av aktivt kull, deodorisering og molekylærdestillasjon? Fagfolk anslår at slik rensing bare vil beløpe seg til 400 kroner per tonn.

3. Under kapittelet «Dioksiner og PCB» på Matportalen.no blir forbrukere orientert om at  “ørret fra visse innsjøer kan inneholde for mye dioksiner og PCB”, supplert av et fotografi som viser to villfangede ørreter. Er ikke dette villedende informasjon når forskningsresultater publisert i blant annet det vitenskapelige tidsskriftet Science viser at norsk oppdrettslaks inneholder opptil 800 prosent høyere konsentrasjoner av PCB enn villfanget laks og ørret?

4. Dr. Jerome Ruzzin og hans forskerteam ved Institutt for biologi i Bergen dokumenterte nylig at mus som spiser standardfôret oppdrettslaks fra Lerøy Seafood i åtte uker uten unntak pådrar seg overvekt og diabetes 2. Ruzzin mener at dette tilsvarer et alminnelig humant konsum gjennom 20 år. I Diabetes Daily utvides mistanken til å omfatte økt risiko for ødelagte kjønnsoganer og infertilitet. Hva gjøres fra Mattilsynets side for å bringe klarhet i om de samme skadevirkninger kan tenkes å ramme mennesker?

5. Mange mennesker spiser oppdrettslaks for å få i seg rikelige mengder omega-3. Bør ikke forbrukere ved merking av produktene informeres om at innholdet av omega-3 i norsk oppdrettslaks er halvert på ti år, samtidig som innholdet av sykdomsfremkallende omega-6 er nidoblet i forhold til villaks?

6. Hvilken garanti har Mattilsynet og norske forbrukere for at det ikke brukes genmodifiserte komponenter i det vegetabilske oppdrettsfôret når over 85 prosent av all soya på verdensmarkedet er genmodifisert?

7. Flere forskere i inn- og utland har uttrykt bekymring for de nære båndene og kryssende interessene som ser ut finnes mellom oppdrettsnæringen og kontrollmyndighetene innen sjømat. Seniorforsker Erik Slinde uttrykte det slik i desemberutgaven av Norsk Fiskeoppdrett: ”Av og til blir jeg betenkt over hvordan forskere ved våre statlige institutter og oppdragsforskere forvalter den kunnskap som de blir betalt for å ta frem. De fleste gjør nemlig sitt beste for å tilfredsstille oppdragsgiver slik at en også får midler i fremtiden. Upopulære funn og uttalelser som er negative, reduserer muligheten for fremtidige oppdrag og finansiering. I denne sammenheng skal en alltid komme frem til at sjømat er sunt.”

Man vet at forskere som Claudette Bethune og Victoria Bohne ble avskjediget ved kontrollinstansene etter å ha gjort upassende funn. Holder Mattilsynet muligheten åpen for at inhabilitet utgjør et problem i NIFES, Mattilsynet og andre kontrollinstanser?

Med vennlig hilsen
og håp om snarlig svar:
Niels Chr. Geelmuyden


«Fra: «Mattilsynet»Emne: SV: Spørsmål Dato: 25. februar 2013 Til: «‘Niels Christian Geelmuyden'»

Hei
Jeg vil i første omgang gi en tilbakemelding om at jeg har mottatt E-posten fra deg. Vi vil prøve å svare så raskt som mulig, men er avhengig av innspill fra en del medarbeidere som av ulike grunner ikke er tilstede denne og neste uke.

MVH
Mattilsynet, Hovedkontoret, Seksjon for Fisk- og sjømat

Epost til NIFES


Fra: Niels Christian Geelmuyden Sendt: 21. februar 2013 Emne: Spørsmål

Kjære «NIFES»

Jeg skriver for tiden en kritisk bok om moderne matproduksjon. Den skal hete «Sannheten på bordet» og etter planen utkomme til høsten. Et av kapitlene vil omhandle oppdrettslaks. Da jeg opplever det som viktig at alle parter kommer til orde i en slik bok, håper jeg du/dere har anledning til å besvare følgende spørsmål:

1. Havforskningsinstituttet utga i 2012 en rapport som viser at 42 prosent av norsk oppdrettsfisk utsettes for dårlig, meget dårlig eller svært dårlig dyrevelferd. Dyremishandlingen har vært tiltagende fra 2005. Flere enn 200 000 fisk dør av sykdommer, misdannelser og produksjonsskader hver dag. Veterinær Aud Skrudland i Mattilsynet uttalte nylig til Dagbladet at det ville blitt kalt en dyretragedie i en hvilken som helst annen husdyrproduksjon. Mitt spørsmål er ganske enkelt hva NIFES vil gjøre for å stoppe tragedien? Kan det være aktuelt å redusere den anbefalte tetthet i merdene fra 25 til 15 kilo pr. kubikkmeter, slik dyrevelferdsråd i andre land anbefaler? Vil man revurdere dagens intensive lys- og temperaturmanipulering i settefiskfasen, som ifølge flere forskere er medvirkende årsak til flere av laksens helseplager? (Så som katarakten, blindheten, hjertefeilene og deformitetene utenpå såvel som innvendig)

2. Det er dokumentert at oppdrettslaks er Norges fremste kilde til POPs, som har en lang rekke alvorlige skadevirkninger på mennesker. Hele 23 av 25 målte POPs i norsk oppdrettslaks. Hvorfor pålegges ikke oppdrettsnæringen å rense laksefôret når slik teknologi faktisk finnes i form av aktivt kull, deodorisering og molekylærdestillasjon? Fagfolk anslår at slik rensing bare vil beløpe seg til 400 kroner per tonn. Ville ikke dette være bedre anvendte ressurser enn å overtale EU til å utvide grenseverdiene for miljøgifter, tungmetaller og pesticider?

3. Overlege Anne-Lise Bjørke Monsen ved Haukeland sykehus er, i likhet med flere andre medisinere, bekymret over at fiskeriministeren og kontrollorganene anbefaler oppdrettslaks, med sine nåværende giftnivåer, som trygg mat til barn gravide, ammende. Halveringstiden for POPs er mellom syv og ti år. I mellomtiden lagres giftstoffene i fettvevet. Under graviditet og spesielt under amming reduseres moren nivå med opptil 95 prosent for enkelte av giftene. Mottageren er en baby på mellom tre og syv kilo, med umodne organer og umoden hjerne? Mitt spørsmål er om giftgrensene som EU, NIFES og næringen forholder seg til er bergenet for voksne mennesker? Hva kan det i så fall skyldes at særegne grenser ikke er satt for barn, gravide og ammende når eksponeringsgraden målt i kroppsvekt er ti til tyve ganger så stor?

4. Under kapittelet «Dioksiner og PCB» på Matportalen.no blir forbrukere orientert om at  “ørret fra visse innsjøer kan inneholde for mye dioksiner og PCB”, supplert av et fotografi som viser to villfangede ørreter. Er ikke dette villedende informasjon når forskningsresultater publisert i blant annet det vitenskapelige tidsskriftet Science viser at norsk oppdrettslaks inneholder opptil 800 prosent høyere konsentrasjoner av PCB enn villfanget laks og ørret?

5. Jerome Ruzzin og hans forskerteam ved Institutt for biologi i Bergen dokumenterte nylig at mus som spiser standardfôret oppdrettslaks fra Lerøy i åtte uker uten unntak pådrar seg overvekt og diabetes 2. Ruzzin mener at dette tilsvarer et alminnelig humant konsum over 20 år. I Diabetes Daily utvides mistanken om skadevirkninger til å omfatte økt risiko for ødelagte kjønnsorganer og infertilitet. Jeg er klar over at Livar Frøyland, i likhet med Chramer i Eksportutvalget, har avdramatisert funnet offentlig. Spørsmålet er hva NIFES gjør for å bringe klarhet i om de samme skadevirkninger kan tenkes å ramme mennesker, slik entydige funn blant mus i medisinsk forskning gjerne gjør?

6. I Frankrike er det uttrykt uro med hensyn til mengdene av diflubenzuron og andre lusemidler som norske oppdrettere bruker i fôret. Hvorfor blir dette og andre funn gjort av utenlandske forskere nesten uten unntak bagatellisert av NIFES og Mattilsynet?

7. Mange mennesker spiser oppdrettslaks for å få i seg helsegavnlig omega-3. Bør ikke forbrukere ved merking av produktene informeres om at innholdet av omega-3 i norsk oppdrettslaks er halvert på ti år, samtidig som innholdet av sykdomsfremkallende omega-6 er nidoblet i forhold til villaks? Hva gjør NIFES for å motvirke at det vesentligste argumentet i favør av spise oppdrettslaks er i ferd med å opphøre?

8. Hvilken garanti har NIFES og norske forbrukere for at det ikke brukes genmodifiserte komponenter i det vegetabilske oppdrettsfôret når over 85 prosent av all soya på verdensmarkedet er genmodifisert?

9. Mattilsynet har nylig gått inn for å hundredoble øvre grense for glyfosat i maten. Kan dette tenkes å være et forberedende tiltak med henblikk på bruk av genmodifisert roundup-ready soya, mais og raps i blant annet norsk oppdrettsfôr?

10. Flere forskere i inn- og utland har uttrykt bekymring for de nære båndene og kryssende interessene som ser ut finnes mellom oppdrettsnæringen og kontrollmyndighetene i sjømatsektoren. Seniorforsker Erik Slinde uttrykte det slik i desemberutgaven av Norsk Fiskeoppdrett: ”Av og til blir jeg betenkt over hvordan forskere ved våre statlige institutter og oppdragsforskere forvalter den kunnskap som de blir betalt for å ta frem. De fleste gjør nemlig sitt beste for å tilfredsstille oppdragsgiver slik at en også får midler i fremtiden. Upopulære funn og uttalelser som er negative, reduserer muligheten for fremtidige oppdrag og finansiering. I denne sammenheng skal en alltid komme frem til at sjømat er sunt.”

Man vet at forskere som Claudette Bethune og Victoria Bohne ble avskjediget etter å ha gjort upassende funn. Det til tross for at det vel aldri er blitt presentert dokumentasjon som viser at forskerne tok feil. Tvert om skal Mattilsynet ha dokumentert at dyrefôrlasten med 20 tonn sinksulfat som ankom Norge fra Kina våren 2005 inneholdt halvannet tonn kadmium. Spørsmålet er om NIFES holder muligheten åpen for at inhabilitet utgjør et problem i norske kontrollinstanser på matområdet?

Med vennlig hilsen
og håp om snarlig svar:
Niels Chr. Geelmuyden»


 

Fra: «NIFES» Emne: SV: Spørsmål Dato: 27. februar 2013 Til: Niels Christian Geelmuyden

Hei,
Jeg har snakket med X som har vært på reise og vi kommer tilbake til deg etter vinterferien.

Mvh
«NIFES»

For  oppdrett.wordpress.com
Ola Andersson

6 thoughts on “Sannheten på bordet.

  1. BJØRN ØKERN sier:
    september 24, 2013 kl. 11:44 am (Rediger)
    Dette ser ut til å være midt i blinken for videre arbeid: Miljøpartiet De Grønne er i ferd med å nedsette et «Kystutvalg» med meg som leder. Vi har allerede programfestet mye om oppdrettsnæringa og kyllingproduksjon. Kan Forlaget sende den hit til 8842 Brasøy?? Vennlig hilsen Bjørn Økern Fylkesleder i Nordland MDG Polarbjørn Bjørn Økern N – 8842 Brasøy NORWAY Tel: IT (+47) 76 30 35 08 Mob: (+47) 91 16 43 83 polarbjorn@online.no http://www.polarbjorn.no

    • Hei!
      Oss bekjent er det ikke planlagt noen engelsk versjon med det første.
      Vi håper, som deg, at boken gis ut på engelsk, slik at kundene kan bli mer bevisste og bedre kjent med industriproduktet oppdrettslaks. Oppdrettslaks er ikke mat.
      Takk for innspill! -Kystibevegelse.

  2. Tilbaketråkk: Hvorfor du skal velge økologisk: du blir det du spiser | NATURLIG SUNN

  3. Tilbaketråkk: SVAR TIL FRPs HÅVARD JENSEN OG FARENE VED GLYFOSAT / | KUNST, POLITIKK OG KJŒRLIHET .

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s