Miljøgifter

Hvordan dyrke frem uangripelighet?

Oppdrettsindustrien danner ideelle spredningskilder  for bakterielle-/virologiske sykdommer samt spredning av parasitter. Denne industrien har hatt en enorm vekst det siste tiåret og produserte i overkant av 1,2 mill tonn i 2012. Dette gjør at tilgang på verter aldri har vært høyere for Lakselusa! Beklageligvis skiller ikke lakselusa mellom villfisk og oppdrettsfisk…

Parallellt med økningen kommer varslene om at noe er på gang! Det blir registrert resistens mot de enkelte lusemidlene og etter hvert kommer det enda sterkere advarsler om at lusa er i ferd med å bli multiresistent! Resistentutvikling hos lakselusa blir fremavlet av oppdrettsnæringen selv! En utvikling grunnet uansvarlig drift!

1375296_10202081640863414_1392471634_nEnkeltindivider utvikler høyere eksponeringstoleranse  for virksomme stoffer ved lusebehandling, og denne får igjen avkom med de samme egenskapene. Ved alternativ behandling (andre substanser) vil lakselusen igjen utvikle nye toleranser osv. Til slutt sitter man igjen med en nedarvet egenskap som er uangripelig!

Når kommer selverkjennelsen fra næringen om at dette scenarioet er i rask utvikling?

Hvis vi ser veksten i næringen har den vært formidabel med mer enn en dobling i perioden 2005 – 2012. Dette til tross for en rekke advarsler fra Direktorater for Naturforvaltning, Riksrevisjonen og en rekke forskere. Hvor ble det av selverkjennelsen? Er oppdretterne i ferd med å male seg inn i et hjørne omdekket av LUS?


fig. 1: Biomasseøkning i oppdrettsnæringen 2003 – 2012 / tonn (Kilde SSB)

Skjermbilde 2013-09-29 kl. 15.40.04

I 2009 ser det ut som om næringen er ved et veiskille når det gjelder bekjempelse av lus. Bruken av lusemidler øker betydelig samtidig som mange parallelt uttrykker sterk bekymring for utviklingen. Til tross for dette ser det ikke ut til å innvirke på beslutningstakere og veksten fortsetter fra  862909 tonn (2009) til 1241482 tonn (2012). Det er en formidabel økning på 44% eller 378573 tonn i løpet av 4 år!


Tab. 1: Utvikling av forbruk avlusningsmidlene cypermetrin(Betamax), deltametrin (Alphamax),  emametrin (Slice), azametifos (Salmosan), diflubenzuron (Releeze) og teflubenzuron (Ektobann) i perioden 2003 – 2012:
Skjermbilde 2013-09-29 kl. 15.15.30

Hvis vi ser på forbruk i forhold til  produksjonsøkning, viser den økende behov  for hvert tonn oppdrettsfisk. Dette viser at behov for lusebehandling øker og resistensutvikling blir en følge av dette.  Siden 2009 er det også tatt i bruk teflubenzuron og diflubenzuron til tross for sterke advarsler. Dette er et ekstremt virksomme stoffer som forringer økosystem ved å drepe skallskiftende organismer som hummer, krabbe,  reker og raudåte.

Diflubenzuron og teflubenzuron er ekstremt virksomme stoffer som kan gi negative effekter selv i  små doser. Miljødirektoratet bekrefter at diflubenzuron og teflubenzuron gir skadelige virkninger på miljøet:Bekrefter at lakselusmidler kan gi alvorlige miljøeffekter


Fig. 2: Utvikling av mengdebehov  kjemisk behandling av lus pr tonn biomasse for stoffene azametifos, cypermetrin, deltametrin, diflubenzuron, emamektin og teflubenzuron:
Skjermbilde 2013-09-29 kl. 15.13.49


Fig. 3: av mengdebehov  kjemisk behandling av lus pr tonn biomasse for hydrogenperoksid:
Skjermbilde 2013-09-29 kl. 15.13.29

Dette viser en skremmende utvikling i oppdrettsnæringen i Norge. På sikt favoriserer slik bruk av kjemiske stoffer sterkere individer! Kjemikaliene  er «verktøykassa» til næringen og snart er denne tom.

Hva skjer med Villaks og Sjøørreten da? Lusepåslag hos utvandrende laks fører til økt dødelighet. For å opprettholde et stabilt innsig av laks til våre elver er vi helt avhengig av et lavt nivå av lakselus i tiden hvor smolten vandrer ut i havet. Dette er mindre fisk og et påslag på noen få lus medfører lavere suksess hos individene. Sjøørreten befinner seg kystnært så lenge den ikke går opp i elven for å gyte. Denne er enda mer påvirket enn lusa og bestandsutvikling for denne er langt fra positiv siden 2000.

NÅ MÅ det handles! Næringen må inn i lukkede anlegg på lik linje som annen industri er pålagt å redusere sine fotavtrykk. Eller skal vi vente å se på hva som skjer ved smoltutvandringen i 2014, kanskje 2015 etc? Er vi villige å ofre en art uten å se at eneste løsning er å pålegge næringen teknologiutvikling slik at problemene løses?

Oppdrett inn i lukkede anlegg!!

1379909_10202081644023493_1976425593_n

Skrevet av John Anders Hagen

Banner

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s