Artikkel

Fiskeridirektoratet, rømming og statistikk

Det finnes tre typer løgner; løgn, forbannet løgn, og statistikk. Den offisielle rømmingsstatistikken som Fiskeridirektoratet har stått ansvarlig for gjennom flere år, må være Norges mest misvisende statistikk. Vi som følger denne ikke bærekraftige industrien med ett kritisk blikk, har ved jevne mellomrom stilt mange spørsmål omkring dette tallmaterialet, uten å ha fått de store innrømmelsene tilbake.

«Rømming er ett prioritert område» har blitt gjentatt til det kjedsommelige, og nivået på løgnene som har blitt servert fra både Fiskeridirektoratet, oppdrettsindustrien og FHL bidrar sterkt til at jeg har store problemer med å ta denne industrien og ikke minst Fiskeridirektoratet som har forvaltningsansvaret seriøst. I dette bildet med uetterrettelig rapportering hører for øvrig også innrapportering av sykdom, biomasse og lus, hvor vi får jevnlige påminnelser om at misvisende rapportering finner sted.

Fiskeridirektoratet har bevisst underslått store rømmingstall gjennom flere år på området rømming av smolt/postsmolt. I en rapport fra Rådgivende Biologer i 2006, anslo de at det reelle rømmingstallet lå i gjennomsnitt 2.4 millioner smolt/postsmolt. I grunnlaget for dette tallet ligger ett utsett på 90 millioner smolt, vi vet i dag at dette antallet er mangedoblet. Kravet om doble nøter har ikke løst dette omfangsrike problemet, og det er velkjent at størrelsen på smolten som settes ut varierer hovedsakelig fra 50-90mm. Oppdretterne må kompromisse på maskevidden pga begroingsproblematikk på notveggen, og det er hovedsakelig den minste fisken som kommer seg ut.

En stor andel av rømt smolt/postsmolt overlever ikke, men på vårutsettet er det dokumentert at en andel av denne fisken overlever og stikker rett til havs. Når utsettet er på ett tresifret antall millioner smolt, forteller det meg at dette problemet er langt mer omfattende enn Fiskeridirektoratet og andre aktører vil vedkjenne seg. Innblanding av oppdrettsgener fra tidligere generasjoner er ikke mulig å fastslå ved skjellprøver, og dagens oppdrettslaks har fjernet seg så milevis fra sin stamfar, at vi i dag kan fastslå med stor sikkerhet at dette ikke er egnet til å øke tilbakevandrings prosenten til elvene. I den samme undersøkelsen til Rådgivende Biologer er det også tall fra stamfiske i ulike elver, der skjellkarakterer og tidsmessig fangstfordeling dokumenterte at fangsten av oppdrettslaks var dominert av rømt smolt/postsmolt. At Fiskeridirektoratet har latt være å ta med den rømmingen som er den mest alvorlige og samtidig gjør størst skade på våre ville laksebestander, kan ikke karakteriseres på en annen måte enn en grov forsømmelse.

IMG_3992

Molly Donnell, Rainbow Rider,
Oil, 16″ x 20″, image courtesy of the artist.

 

En nylig rømmingshendelse i Tysfjord fortjener i denne sammenheng omtale, og illustrerer på en overbevisende måte hvor handlingslammet Fiskeridirektoratet er. 10. februar meldte Nordlaks om rømming, og standardformuleringen om en liten flenge på noen meter i nota kom som sedvanlig. «Jeg tror ikke det har rømt flere enn noen hundre», uttalte Driftsleder Stig Amundsen, og fremhevet i intervjuet med å vise til at det er ett ulikt syn på hvilke konsekvenser rømt oppdrettslaks har på villaksen. Noen dager senere var samtlige av de«noen hundre» oppdrettslaks landet av sportsfiskere, og Nordlaks trakk samtidig tilbake dusøren på 500,- som ble utbetalt pr fanget fisk. Ulike observasjoner fra hele Tysfjordbassenget tyder imidlertid på at dette er en stor rømming, og på bakgrunn av en estimert gjenfangstprosent ved rømninger på 1-2%, så kan man fastslå at i dette tilfellet står vi ovenfor en grov underrapportering.

Det som imidlertid gjør denne rømmingshistorien fantastisk, er at med Fiskeridirektoratets velsignelse slipper Nordlaks å telle fisken som står igjen i merden ved hjelp av brønnbåt for å kartlegge omfanget. Nordlaks hevder at sjøtemperaturen er for lav, og pekte på dyrevelferd. Dette skal ikke være noe problem når fisken er frisk og det kan dokumenteres ved flere målinger at temperaturen ligger på 5 grader. Det bør i denne sammenheng nevnes at det avluses i brønnbåt med hydrogenperoksid på denne temperaturen om vinteren, en behandling som for øvrig er en langt større påkjenning for laksen enn for lusa.

Måten Fiskeridirektoratet reagerer på i en rekke saker har bidratt til at direktoratet har fått ett velfortjent cowboystempel, og i denne saken som i mange andre tar Fiskeridirektoratet større hensyn til oppdretter enn miljøet. Når det er en så åpenbar forskjell på antall fisk Nordlaks hevder har rømt, og innrapportert gjenfanget fisk som nå er i underkant av 400, så bør en kunne forvente at omfanget av rømmingen blir dokumentert ved en opptelling så nærme som mulig tidspunktet rømmingen ble meldt. Det er en vesentlig forskjell på en rømming av noen hundre fisk, og titusener som åpenbart er tilfelle i denne saken. Innsatsen for gjenfangst vil åpenbart også øke ved å få dokumentert at dette er en større rømming.

Oppdretter får nå vente til april/mai, og begrunnelsen for det fikk jeg av Fiskeridirektør Liv Holmefjord på fredag. «Rømt er rømt, vi får ikke gjort noe med det nå». En uttalelse som for øvrig står seg godt når vi legger til grunn hvilket statistikk på rømming Fiskeridirektorat under hennes ledelse har presentert i en årrekke.

Roald Dahl Jr. ,laksefisker og opptatt av miljø

Ecological economy vs capitalism

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s