Miljøgifter / Politikk og forvaltning

Utslipp fra oppdrettsnæringen og Stockholmkonvensjonen

cropped-banner-e1413151311837.jpgPresenterer  Miljødirektoratets begrunnelser fra for hvorfor ingen statlige etater tar seg bryet med å beregne totalbelastning av utslipp.


1. Er utslipp av fremmedstoffene i listen konsekvensutredet med hensyn til miljønegative effekter?

De første 10 stoffene på listen er persistente organiske miljøgifter som i utgangspunktet ikke skal forekomme pga. uønskete miljøeffekter, men utilsiktede sporkonsentrasjoner er unntatt gjennom produktforskriftens kap. 4.

De neste stoffene (arsen, bly, kadmium og kvikksølv) er kjemikalier som står på myndighetenes prioritetsliste og er regulert i ulike kjemikalieregelverk. Prioritetslisten omfatter stoffer hvor risiko for utslipp og bruk av disse kjemikaliene skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2020.

Miljødirektoratet har utarbeidet kriteriesettet som definerer hvilke stoffer som skal prioriteres og kjemikalier på prioritetslisten har blitt vurdert for sine miljønegative effekter.

Kobber er tatt ut av prioritetslisten. Årsaken er at stoffet ikke oppfyller kriteriene for miljøgifter. Tiltak for å redusere utslippene av kobber vil framover være basert på konkrete risikovurderinger i hvert enkelt tilfelle.

Vi har ikke gjort noen konkret vurdering av metallene (jern, mangan, kobolt og molybden), men har ingen grunn til å anta at utslippsmengdene fra akvakulturvirksomhet fører til nevneverdig forurensning.


2. Bryter utslippene med norsk lovgivning eller internasjonale konvensjoner?

Først og fremst vil vi presisere at tallene som fremgår av listen ikke er våre tall, og at det ikke er målte tall for utslipp, men estimerte tall. Tallene som oppgis er basert på analyseresultater fra årlig program for overvåkning av fiskefôret som er utført av NIFES.

Tallene dine gir en antydning om hvor mye av de enkelte stoffene som er i omløp i norsk oppdrettsnæring totalt sett. En del kan vi anta slippes ut til det omkringliggende miljø som følge av fôrspill eller som avføring fra fisken, men vi har ikke gode nok tall som sier hvor mye som blir tatt opp i fisken og hvor mye som slippes ut.

Om utslippene bryter med norsk lovgivning: Det følger av akvakulturloven at ingen kan drive akvakulturanlegg uten tillatelse. Akvakulturlovens grunnleggende vilkår i § 6 for å kunne gi tillatelse er at virksomheten «er miljømessig forsvarlig». Det er videre en forutsetning for å kunne få tillatelse etter akvakulturloven at fylkesmannen gir utslippstillatelse etter forurensningsloven til virksomheten (oppdrettsaktiviteten). Det er utslipp som er antatt å ha størst miljømessig betydning som er regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsen.

Dersom det er gitt tillatelse til virksomheten anses den som lovlig med de utslipp som naturlig følger av virksomheten, på bakgrunn av de opplysninger som er fremlagt i forbindelse med søknadsbehandlingen.

Stoffene/enkeltkomponentene på lista er ikke spesifikt regulert i tillatelsene etter forurensningsloven, men det viktig for oss å understreke at virksomhetene har en selvstendig plikt å redusere all forurensning fra virksomheten så langt som mulig ihht. f.lovens § 7.

Til spørsmålet om utslippene bryter med internasjonale konvensjoner: Nei, det rammes ikke direkte av Stockholmkonvensjonens bestemmelser siden det er snakk om sporstoffer som det er gitt unntak for, og fordi konvensjonen bare setter forbud mot produksjon og bruk av stoffene. Stockholmkonvensjonens krav er gjennomført i norsk regelverk gjennom POPs-forordningen og produktforskriftens kapittel 4.


3. Kobberutslippet som følge av not-impregnering er vel på rundt 1000 tonn. Har noen konsekvensutredning blitt gjort med hensyn til dette?

I følge våre tall fra Produktregisteret ble det i 2011 omsatt ca. 900 tonn med kobber til notimpregneringsmidler. Ca. 80-90 prosent antar vi lekker ut i sjøen fra merdene. Vi har ikke gjort en samlet konsekvensutredning for utslipp av kobber fra akvakulturanlegg i sjø.

Selv om kobber ikke lenger står på miljømyndighetenes liste over prioriterte miljøgifter, betyr det ikke at utslipp av kobber ikke kan gi miljømessige konsekvenser i sjø. Analyser av kobber i sediment gjøres ved utvidede B-undersøkelser (dersom resultatene fra ordinære B-undersøkelser viser dårlig tilstand ihht. NS9410 skal det gjøres en utvidet undersøkelse). I tillegg inngår kobber som parameter i C-undersøkelsen i henhold til «Standard for miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg» (NS9410).

Mange av de større akvakulturanleggene er i dag pålagt å gjøre regelmessige C-undersøkelser som gjør at forurensningsmyndigheten kan følge med på evtuelle endringer i bunnfaunaen i et større område rundt anlegget. Det er fylkesmannen som pålegger miljøundersøkelsene og mottar resultatene/rapportene fra disse.

Nylig innkomne miljøundersøkelser til fylkesmannen kan tyde på at kobber er et økende problem som følge av endrede driftsrutiner, med økt høytrykksspyling av nøtene. Miljødirektoratet har derfor satt i gang arbeid for å vurdere dette nærmere.


4. Hvor store menger kobberoksid (evt. –dioksid) «produseres» ved behandling med H2O2?

Teoretisk sett kan man tenke seg at bruk av hydrogenperoxid (H2O2) i kobberimpregnete nøter vil gi en kortvarig økning i kobberutslipp fra fiskemerder. Totalutslippet fra merder vil likevel bli det samme, men kobberimpregneringen av nøtene vil kunne ha noe kortere varighet (impregneringen må regenereres noe raskere). Hvor stor økning det kortvarige kobberutslippet ville være er vanskelig å forutse. H2Oer et reaktivt stoff og vil normalt ha kort levetid i sjøvann fordi den reagerer fort med andre organiske stoffer (f. eks fôrrester, ekskrementer og naturlig forekommende organiske forbindelser).

I forhold til kobberutslipp fra en kobberimpregnert merd sin levetid, vil trolig utslipp av kobber under behandling med hydrogenperoksid være en liten andel.


5. Avlusing. Kombinasjonsbehandlinger. Vi er blitt fortalt at H2O2 brukes i kombinasjon med Salmosan, pyretroider og kitinsyntesehemmere. Er dette noe som kan stadfestes?

Miljødirektoratet sitter ikke med oversikt over bruken av de enkelte medikamenter til bekjempelse av lakselus fra det enkelte anlegg. Vi har heller ikke oversikt over hvilke metoder som brukes på lokalitetene.

6. -Har det eventuelt blitt gjort miljømessige konsekvensutredninger rundt dette?

Det er Statens Legemiddelverk som godkjenner legemidler også til behandling av fisk, og gir markedsføringstillatelse. Søknader om markedsføringstillatelse må inneholde dokumentasjon av preparatets kvalitet, sikkerhet og effekt. Markedsføringstillatelse gis bare dersom Legemiddelverket konkluderer at nytte/risikovurderingen for et preparat er positiv, når preparatet brukes slik det er godkjent.  Sikkerhetsvurderingen inkluderer også miljøeffekter og operatørsikkerhet (sikkerhet for personer som håndterer legemidlene).

Ingen av de lakselusmidlene som har norsk markedsføringstillatelse er godkjent for bruk i kombinasjon med andre lakselusmidler. Legemiddelverkets godkjenning er bindende for hvordan legemiddelprodusentene reklamerer for sine preparater, men er ikke bindende for hvordan veterinærer og fiskehelsebiologer bruker legemidlene. Mattilsynet er den tilsynsmyndigheten som skal følge opp om veterinærer og fiskehelsebiologer bruker legemidler på en forsvarlig måte.

Vi har mangelfull kunnskap når det gjelder potensielle effekter av utslipp hvor mange ulike typer stoffgrupper inngår, og følger forskningen tett på området. Miljødirektoratet har nylig satt ut et prosjekt som skal undersøke forekomsten av Azametifos (Salmosan) og Cypermetrin i miljøet rundt oppdrettsanlegg. Undersøkelsen skal gi oss mer kunnskap om fortynning og spredning av stoffene i miljøet, og gi oss grunnlag for å vurdere hvorvidt nivåene av disse stoffene kan være problematiske eller om dagens bruk kan føre til et miljøproblem i fremtiden.


7. Vi ser at oppdrettsnæringen har brukt store mengder med avlusingsmedikamenter i 2013. Både kitinsyntesehemmere og H2O2. Er det satt noe utslippstak?

Utslippstillatelser med hjemmel i forurensningsloven gis til den enkelte akvakulturlokalitet. I tillatelsene er det ikke fastsatt noen uttrykkelig utslippsbegrensning spesifikt for lusemidler.

Grunnen til dette er bl.a. at bruken av lusemidler berører ansvarsområdet til flere myndigheter. Det er et dilemma at lusemidlene er viktige for å ta vare på fiskehelse og beskytte vill laksefisk mot lusesmitte, samtidig som midlene kan være en trussel mot andre krepsdyr i sjøen. Lusemidlene er regulert gjennom harmonisert EU regelverk for legemidler.

Myndighetene jobber sammen for å se på mulige tiltak for å redusere bruken av miljøskadelige lusemidler.

Vi vil igjen understreke at det er oppdretters ansvar å drive miljømessig forsvarlig og at oppdretter har en generell plikt til å redusere forurensning fra virksomheten så langt det er mulig uten urimelige kostnader.


8. Fôret inneholder ca 80 tonn etoxyquin og 17 tonn fluor. Hvilke konsekvenser gir dette?

Antioksidanten ethoxyquin (EQ) er et av flere lovlige tilsettingsstoffer som tilsettes fiskemelet i fiskefôr for at fôret ikke skal harskne. Tilsetningsstoffer i fôr blir evaluert av EUs mattrygghetsorgan, EFSA, for sine helse- og miljøeffekter.

Fluor er ikke et tilsiktet tilsetningsstoff til fôret. Konsentrasjonen av fluor i fiskefôr i 2012 varierte mellom 21 og 150 mg/kg. Det finnes en grenseverdi for fluor i fiskefôr på 350 mg/kg. Kilden til fluor i fiskefôret er fôringrediensene. Fluoret kan komme fra fiskebein og skall fra krepsdyr i fiskemelet men også følge med mineralene som brukes i fôrproduksjonen. Fluor som er bundet på denne måten vil ikke reagere lett og anses dermed ikke å være et miljøproblem.

Fluor er et grunnstoff som er naturlig forekommende i sjøvann i konsentrasjon ca. 1mg F/l.  Selv om konsentrasjonen i fôret er høyere enn bakgrunnsverdien i sjøvann vil det ikke ha betydelig miljømessige konsekvenser, siden det er stor fortynning i sjøvannet ved utslippsstedene.


9. Grenseverdien i fiskeforet er i mange tilfeller satt mye høyere enn gjeldende verdier. Blir miljømessige hensyn vektlagt når grenseverdi settes?

Mattilsynet fastsetter grenseverdier for stoffer i fiskefôret gjennom fôrvareforskriften. Vi kjenner ikke til hvordan de miljømessige hensyn blir vektlagt og som ligger til grunn for grenseverdiene. Dette spørsmålet må derfor rettes til Mattilsynet som rette instans.


10. Hvorfor foreligger det ikke fastsatte utslippsgrenser for oppdrettsnæringen, som for annen industri?

Vi er opptatt av å ha god kontroll på utslippene fra oppdrettsnæringen og følge med at utslippene ikke medfører negative effekter i resipienten.Siden matfisk produseres i åpne merder i sjø og ikke har noen utslippsledning kan vi ikke fastsette konkrete utslippsgrenser tilsvarende annen landbasert industri.

Forurensningsmyndighetens kontroll sikres derfor på annen måte ved at fylkesmannen gjør en konkret vurdering for hver lokalitet gjennom behandling av søknad om tillatelse etter forurensningsloven og at det stilles krav til oppdretter om å gjøre miljøundersøkelser både før oppstart og under drift.


11. Som dere ser vil en 5-dobling av produksjonen av norsk oppdrettslaks i 2050 kunne gi langt høyere utslipp. Hvor går grenseverdien for maksimalt utslipp av de enkelte stoffene som er regulert av  Stockholmkonvensjonen?

Jfr. svar under pkt. 2. Det bryter ikke med Stockholmkonvensjonen etter som det fortsatt vil være sporkonsentrasjoner.

Vi har tidligere presentert artikkelen MILJØGIFTER OG TUNGMETALLER I FISKEFOR 2012. Dokumentasjon ble oversendt til Miljødirektoratet med et sett spørsmål.

Redaksjonen oppdrett.wordpress.com

3 thoughts on “Utslipp fra oppdrettsnæringen og Stockholmkonvensjonen

  1. Tilbaketråkk: NIFES HÅNDPLUKKER HCB-VERDIER | Oppdrett

  2. Tilbaketråkk: Lavmål av Wathne – Bergens Tidende | Oppdrett

  3. Tilbaketråkk: Løper mattilsynet forbrukerens ærend? | Oppdrett

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s