Artikkel

Den norske oppdrettsindustriens marionetter

Nå ser vi med en viss glede og en viss oppgitthet at aktører innenfor EUs grenser endelig går over til lukkede, landbaserte anlegg, men med et konkurransefortrinn som er ekstraordinære; rensede marine oljer, oppsamling av kloakk og produksjon av en edlere vare enn det Norske oppdrettere og myndigheter har fått til.

Det er ikke til å komme unna; myndighetene gir oss råd. Er rådene gode?

Instanser kommer med de rådene som forventes at skal være ideelle i forhold til

  •  Folkehelse
  •  Teknologi
  • Økonomi

Desverre ser det ut til at myndighetene lykkes i å tilsidesette både folkehelse og teknologi til fordel for kortsiktig økonomisk avkastning for de nye nessekongene. Vi stiller frivillig,sakslojale konstant åpent for hugg, du kan snart ledes av FHL,Sjømatrådet, NIFES eller andre til å tenke at det er forbrukerens økonomi som skal sikres, hvis påstandene vi presenterer vinkles støtende. -Diskreditering som metode er førstehånds alternativ og vane for de som strekker seg langt i kampen for kortsiktig rask økonomisk avkastning foran muligheten for å produsere et godt norsk produkt.

Dette misforholdet mellom informasjon vi som befolkning får lov til å  å håndtere selvstendig, fra første til siste prosess innen både reguleringer og produksjon av oppdrettslaks, gir grobunn for politikerforakt. Forskere som går til steg å advare blir samtidig konsekvent utsatt for utilbørlig omgang av overnevnte institusjoner i media.

En alvorlig bekymringsmelding kom fra Anne I. Myhr og Lise Nordgaard, GenØk Senter for biosikkerhet, Sissel Rogne, Bioteknologirådet og Ørjan Olsvik, Universitetet i Tromsø vedrørende bruk av GM som forråstoff. Disse peker på at man i økende grad ser forekomst av resistente bakterier i vann, mat, fôr, dyr og fugler som kan smitte mennesker, eller overføre sine resistensegenskaper bakterier som kan gjøre oss syke. Planter med antibiotikaresistensgener kan være en økologisk og medisinsk utfordring, når de først er satt ut vil de kunne være der i utallige år.(Aftenposten Viten:12.08.14)

Stadig flere arbeider i dag for at folk flest skal få lettere tilgang til  kunnskap om helserisikoen man løper med tanke på mattrygghet, produsjons-etikk og alminnelig beste mulige måloppnåelse for en felles god nåtid og framtid. Samtidig er det er vitterlig miljøorganisasjoner som fremstår som upålitelige i sitt arbeide med samme sak, i tett økonomisk samarbeide med oppdrettsindustrindustri og myndigheter.

Elisabeth Olsen.

Related articles

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s