Politikk og forvaltning

FORSVAR FOR MILJØ-ØDELEGGELSE

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker sin artikkel «Forsvar for laksen» vitner mest om en virkelighetsbeskrivelse slik diktatorer omtaler sitt diktatur. Det går tydelig frem at Aspaker har store kunnskapshull, og trolig en manglende interesse for å sette seg inn i oppdrettsnæringens miljømessige konsekvenser grunnet dagens driftsregime i notmerder.

For det første er det fullstendig virkelighetsfjernt å diskutere en bærekraftig oppdrettsvekst, med tanke på at Riksrevisjonen i 2012 fastslo at havbruksnæringen ikke forvaltes bærekraftig. Siden den gang har situasjonen med tanke på bærekraft forverret seg betraktelig. Det må gjøres noe med dagens forvaltningsregime for å etterkomme Stortingets og Regjeringens vedtak om en bærekraftig forvaltning. Ut over dette er Norge forpliktet av eget lovverk og internasjonale konvensjoner med hensyn til forvaltning av anadrom laksefisk og biologisk mangfold.

For det andre er det feil å bruke produksjon av oppdrettslaks som et argument for å sikre verdens matvareforsyning. Det brukes langt større naturressurser i produksjon av oppdrettslaks, som er en rovfisk, enn til produksjon av vegetabilsk fisk som er lenger nede i næringskjeden. For å produsere 1 kg oppdrettslaks forbrukes det ca 3 kg villfisk, hvorav store mengder fanges ved fattige lands kyster. Blant annet Peru hvor 11,8% av befolkningen led av underernæring i 2012. I likhet med innbyggerne i Peru, er det nok svært få av våre nåværende og nye verdensborgere som noen gang får råd til å kjøpte oppdrettslaksen. Til det er prisen nemlig alt for høy. Derimot opplever de at oppdrettsnæringen i stor grad bidrar til at havene deres for fisk.

På den annen side er det faktisk ganske skremmende å lese om hvor mange som faktisk spiser oppdrettslaks. De aller fleste er selvfølgelig ikke informert og dermed uvitende om at oppdrettslaksen inneholder 23 av 25 persistente organiske miljøgifter. Blant annet DDT, HCB, dieldrin, toksafen, klordan, endosulfan, pcb, etoxyquin, kadmium, metylkvikksølv, bly og uorganisk arsen.

Oppdrettslaks er faktisk en av matvarene som inneholder aller flest og mest miljøgifter!

Flere fagpersoner og eksperter har uttalt at fiskefòret bør renses av hensyn til folkehelsen. Likevel står Aspaker frem som en slags hobbyernæringsekspert og sier at det er mer sunt å spise oppdrettslaksen enn å la være. Hva med å se på hvor mange sykdomstilfeller som kunne vært unngått ved å rense foret? Det er gjort forsøk som viser at rotter og mus som har spist urenset olje fra oppdrettslaks, alle som en utvikler overvekt, fettlever og insulinresistens. Denne informasjonen ønsker selvfølgelig Fiskeriministeren å utelate.

Ansvarligheten ofres tydeligvis ikke en tanke i toppetasjen hos Fiskeridepartementet.

Aspaker karakteriserer også norsk havbruksnæring som en av verdens beste når det gjelder teknologi og fiskehelse. Der kan jeg trøste henne med at vi ligger mange år bak danskene. Langsand Laks i Hvide Sande drifter nemlig landbaserte oppdrettsanlegg med full rensing, 100 ganger mindre arealbruk enn ved notmerder i sjøen, langt bedre kvalitet på oppdrettslaksen, mye lavere dødelighet og til nær sagt samme produksjonspris som norsk oppdrettsnæring klarer. Utsalgsprisen på den danske «land-laksen» ligger derimot 30-40% høyere enn norsk oppdrettslaks. Da får man også en laks med halve fettprosenten, og mye mindre miljøgifte. Etter hvert som teknologien for landbasert oppdrett utvikler seg, vil selvfølgelig produksjonskostnadene falle ytterligere. Norsk oppdrettsnæring vil få stadig høyere produksjonskostnader som følge av et biologisk kappløp med naturen.

AGD Fiskehelserapport

Fra tidligere å ha blitt påvist sporadisk, ser nå amøbeindusert gjellesyke (AGD) ut til å ha etablert seg i Norge

Å bruke utvikling av vaksiner og redusert antibiotikabruk som et argument for å hevde at norsk oppdrettsnæring er teknologiledende, er intet annet enn villedende informasjon. Aspaker har tydeligvis «glemt» at oppdrettsnæringens medikamentbruk har eksplodert. For det meste takket være stadig mer motstandsdyktig lakselus, men også nye sykdommer som har kommet og stadig vil komme. Stor fisketetthet i notmerder med fri vanngjennomstrømming har gitt fiskesykdommene en eksplosiv utvikling. I følge Havforskningsinstituttet ble 498 oppdrettsanlegg smittet med HSMB, PD, ILA, IPND eller CMS i 2012.

I tillegg til dette er et stort antall anlegg smittet av AGD. Det er ren og skjær løgn når Regjeringen på sine nettsider lanserer oppdrettslaksen som vårt friskeste husdyr. Svinnet på laks og regnbueørret utsatt i notmerder i 2010-11 var henholdsvis 16.3 og 18.3%.

Vitner det om godt husdyrhold, Aspaker?


Den ikke bærekraftige havbruksforvaltningen medfører ulidelig store miljømessige tap. I perioden 1984-2012 er innsiget av villaks langs Norges kyst redusert med 59%. De siste årene har reduksjonen skutt ytterligere fart, og i flere fylker med oppdrettsnæring er innsiget ytterligere desimert. Dette til tross for stadig strengere regulering og reduksjon av sjø- og elvefiske etter laks. Sjøørreten står det enda verre til med, og hovedårsaken er igjen oppdrettsnæringen. Den 26. juni ble det skrevet et brev fra Pål Arne Bjørn og Karin Kroon Boxaspen i Havforskningsinstituttet til Mattilsynet, hvor det ble varslet om svært høye lusepåslag på sjøørret i Voldafjorden, Hardangerfjorden, Sognefjorden, deler av Ryfylke og i Nord-Trøndelag. Opptil 100 % av fisken var infisert med 100 lakselus hver. Enkeltindivider hadde 500 lus. Lakselus er definert av regjeringen som et av oppdrettsnæringens største problem. År etter år opplever vi å se laks og sjøørret som er totalt ødelagt av lakselus. Mattilsynet løfter ikke en finger. Fiskeriminister Aspaker kommer med nye lovnader om bærekraftig vekst. Vi ser at lakse- og sjøørretbestandene i stadig flere elver bukker under.

Er det dette som defineres som et miljømessig akseptabelt fotavtrykk av «verdens beste havbruksnæring»?

Ikke nok med det. Oppdrettsnæringen belemrer oss også med rømming. Offisielle statistikker skraper ikke toppen av isfjellet en gang. I følge Havforskningsinstituttet har opp til 3% av all utsatt smolt rømt grunnet for stor maskevidde i notmerdene. Det utgjør opp i mot 10 millioner rømte fisk årlig.

Aspaker skriver videre: «Oppdrettsmotstandere beskriver ofte vekst som å fylle flere laks i merdene. Det høres ikke bra ut, og det er heldigvis feil». Hva er det som er riktig da Aspaker? At oppdrettslaksen plasseres utenfor merdene?

Hun beskriver også utslipp av næringssalter fra oppdrettsnæringen som «ikke et stort miljøproblem». Det er tydeligvis ikke noe problem for Aspaker at sukkertarebeltet i Hardangerfjorden har flyttet seg 40 km ut fra fjorden de siste årene. Det ser jo fint ut med trådalger og!!

Jeg ser for meg med gru på hvordan en 6-doblet produksjon vil nedsøple våre fjorder og gjøre livet ytterligere uspiselig for de som lever av kysten og oss som spiser sjømat.

Kalkuleringer viser at oppdrettsforet kan inneholde så mye som 8 tonn med kadmium dersom produksjonen økes til det seksdobbelte. Det som ikke havner på tallerkenen går på sjøen og havner i annen sjømat. Hvem husker ikke Gjerdinga-skandalen, hvor krabbene inneholdt over 30 mg kadmium per kg?

Likevel er det luseproblemene som bekymrer mange villaks- og kystvenner mest i disse dager. Da Havforskningsinstituttet skrev bekymringsbrevet om lusepåslag i juni, var det 33 millioner voksne hunnlus i sjøen. Nå er det over 100 millioner, og antall voksne hunnlus øker for tiden med rundt 20 millioner individer i uka. Midt oppi dette tillater Aspaker at oppdrettsnæringen øker biomassen med 6% for oppdrettslaks og 20% for regnbueørret. Alt i alt rundt 20 millioner ekstra individer. Det fremstår med all tydelighet hvilken fokus hun har på bærekraftig forvaltning.

At hun ikke vil pålegge oppdrettsnæringen å flytte fisken inn i lukkede anlegg, som vil løse mange av problemene næringen forårsaker for seg selv og andre, fremstår som totalt uforståelig.

Nils Kvisgaard

Banner

Nils

 

 

 

 

Related articles

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2013[Presentasjon:PDF]

Riksrevisjonens undersøkelse av havbruksforvaltningen 2012:[PDF]

 

 

One thought on “FORSVAR FOR MILJØ-ØDELEGGELSE

  1. At fiskeridiministeren kan hevde at forurensinga ikke er noe stort problem , skyldes at ingen av de undersøkelser Matilsynet ble pålagt å utføre i næringens barndom er gjennonført. Det er ingangsatt et par titalls sedimentprøvetakninger , men alle er avsluttet før noen konklusjon kunne trekkes. gjennom mer enn 20 år.
    Dette kan ikke skyldes annet enn ren korrupsjon.

    Jeg etterlyser også prøvetaking av lokal fisk fra annleggslokaliseringene , som flyndre og taretorsk. og spesielt av krabbe og hummer.
    Hummeren kan bli 80 år gammel og vil utvilsomt akkumulere mye gift.
    Jeg er overbevist om at dette utgjør en helserisiko for kystbefolkninga

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s