Politikk og forvaltning

Stans overfiske av Leppefisk nå!

Norges Miljøvernforbund krever øyeblikkelig stans av dagens pågående økologiske katastrofe i form av overfiske av leppefisk.

Norges Miljøvernforbund (NMF) krever umiddelbar stans av rovdriften på kystens kanskje viktigeste renovasjonsarbeider, leppefisken, som fiskes til bruk i oppdrettsnæringen hvor leppefisken har som oppgave å begrense antallet lus på laksen. Det fiskes tilnærmet uregulert ut 16 millioner leppefisk (2011) og i 2014 snakkes det om et uttak av opp mot 20 millioner individer ved bruk av teiner/ruser langs kysten, og store områder blir nærmet «støvsuget» for disse små fiskene som er en så betydelig nøkkelart i havmiljøet.

Det uregulerte fisket etter leppefisk er helt uforsvarlig. At leppefisk som avhengig av type kan bli mellom 10 og 25 år gamle normalt kun lever 3 – 7 uker i merdene med oppdrettsfisk viser også en fullstendig mangel på dyrevelferd og respekt for det levende liv i oppdrettsnæringen.

Leppefisk regnes ofte som relativt stasjonære arter som trivest best på bunnen og i strandsonen hvor disse kan finne både skjul og mat. Når disse fiskene blir fanget og revet bort fra sitt naturlige miljø utsettes fiskene for store belastninger både som følge av fangs og transport men også i all hovedsak stress som følge av oppjagede miljøet de utsettes for i en mærd med opp til 200 000 laks som svømmer i en evig sirkel uten muligheter til og falle til ro. Man omtaler da også leppefisken som en forbruksvare og levetiden til leppefisken i anleggene er bare få promille av det den er i frie bestander. Det opplyses at leppefisken har en gjennomsnittslig levetid i mærdene på 3-7 uker mot normal levetid på 10-25 år for de forskjellige artene! Man fisker altså årlig opp 16-20 000 000 leppefisk i et fånyttes forsøk på og begrense den enorme tilveksten av lakselus i dagens åpne oppdrettsmodell for at disse skal beite lus av oppdrettsfisken til de dør av belastningen dette miljøet utsetter disse små men viktige fiskene for. Leppefiskens behov for trygghet og skjulesteder gjør at fiskene kun beiter lus av laks som passerer innenfor en meters avstand til leppefiskens «skjulested». Dette gjør at leppefiskens effekt begrenser seg til «gode» perioder med lite lus. Straks lusenivået bergynner og stige har ikke leppefiskene kapasitet til å holde nivået nede og har en svært begrenset effekt. Det er verdt å merke seg at man i årene fra 2009-til i dag har tatt ut historiske 16 millioner(2011) leppefisk årlig samtidig som lusenivåene har vert historisk høye. Dersom leppefisk hadde vert løsningen burde vel denne statistikken gått motsatt vei hvor økt innsetting av leppefisk skulle gitt mindre bruk av kjemikalier og lavere lusenivåer. Istedenfor ser man i dag at lakselusen blir resistent mot de fleste kjemiske preparater grunnet overforbruk samtidig som man ofrer flere titalls millioner av forsvarsløse leppefisk som et slags «miljøalibi» mens oppdrettsnæringen får fortsette å tjene millioner på felleskapets ressurser som også leppefisken er en viktig del av!

leppefisk bilde

Foto Erling Svendsen

I norske farvann har vi 6 arter av leppefisk. Bergnebb (Ctenolabrus rupestris) og grønngylt (Symphodus melops) er de mest tallrike. Berggylt (Labrus berggylta) , grasgylt (Centrolabus exoletus) og rødnebb/blåstål (Labrus bimaculatus) er mindre tallrike. Brungylt (Acantholabrus palloni) er sjelden i norske farvann. Særlig bergnebb, grønngylt, og berggylt blir brukt til å fjerne lakselus i lakseoppdrett. I Norge startet målrettet fiske etter bergnebb i 1988. Bruken av leppefisk i fiskeoppdrettsnæringen i Norge økte fra omtrent 1 000 individer i 1988 til 3,5 millioner i 1999. I 2011 antas de å være fisket hele 16 millioner leppefisk i Norge. Man vet pr dags dato ikke om lokale leppefiskstammer har spesielle tilpasninger til eget nærmiljø. Noe som gjør dette ukontrollerte fisket desto mer uforsvarlig.

NMF har fått meldinger om at det  tilnærmet uregulerte fisket etter leppefisk har gjort det mulig for enkelte fiskere å få dagsinntekter på 5000 kr. Det målrettede fisket er etter artene berggylt, bergnebb og grønngylt. Med slike fortjenester på å fiske uregulert etter en begrenset bestand går vi mot et eller flere sammenbrudd langs kysten.

Leppefiskens oppgave i fjæresteinene er mange og sammensatte, i tillegg til og gjøre en viktig jobb som rensefisk som helt eller delvis lever av og plukke parasitter, sopp og sykt vev fra andre fisker skal de også holde nivåene av snegler, skjell og andre bunndyr i balanse. Samtidig er leppefisken også et viktig ledd i næringskjeden og kysttorskens viktigste matkilde. Kysttorsken er allerede i sterk tilbakegang, mye grunnet oppdrettsnæringens endring av kystmiljøet, ved å hente ut 16-20 000 000 individer av kystorskens viktigste næringskilde setter oppdrettsnæringen ytterligere kjepper i hjulene for kysttorsken.

Det er usikkerhet om hvor stedegne leppefiskene er. Men mye tyder på at de er relativt stasjonære, og det er god grunn til å frykte at mange steder har dette allerede ført til betydelig økologiske ubalanser. Torsken har også parasitter ala det laks har i lakselus, og det er all grunn til å tro at bestanden av hoppekreps i slekten Caligus mange steder er såpass stor pga leppefiskuttak at det rammer villtorsk. NMF har fått flere rapporter fra fiskere som rapporterer om økte mengder ”lus” på torsk fisket langs kysten. Noe som er en veldig sterk indikasjon på overfiske av leppefisk. Spesielt ille er dette da kyststorsken langs deler av norskekysten og Nordsjøen allerede er nær truet. Torskeoppdrett er i denne sammenheng også en økende trussel mot den økologiske balansen langs Norskekysten!

Ukontrollert uttak av en nøkkelart som utgjør en viktig del av den økologiske balansen langs kysten er et risikabelt eksperiment. I tillegg er det et faktum at fisken lett blir skadet når den fanges i teiner. Dette er ikke bare dyrevelferdsmessig uforsvarlig, men også en fare for sykdomsspredning når fiskerene setter tilbake sterkt skadet leppefisk. Dette fordi de da vil bli sårbare for infeksjoner og parasitter som slik vil spres til den resterende bestanden i området. Videre vil teinene/fangstredskap som brukes kontinuerlig også tenkes å bidra til smittespredning.

Konklusjon:

  1. Fisket etter leppefisk er ikke bærekraftig.
  2. Det er grov dobbeltmoralisme at tilnærmet uregulert kommersielt fiske etter leppefisk som er en trussel mot den økologiske balansen tillates, mens fritidsfiskere kan straffes strengt for en mye mindre skadelig fangstmetode.
  3. Mangelen på dyrevelferd er også helt forkastelig. Mange leppefisk blir sterkt skadet i teinefisket. Og fisk som normalt blir 10-20 år gamle dør etter 3-7 uker grunnet stress, unaturlig habitat og sykdommer i anleggene!

NMF vil her igjen minne om at fisk og skalldyr også omfattes av dyrevelferdsloven. Det er nødvendig å stoppe leppefisket inntil bestandene er godt kartlagt. Skal det siden tillates å fiske leppefisk må dette også gjøres innenfor dyrevelferdsmessige akseptable forhold. Noe som ikke er i nærheten av å være tilfelle med dagens teinefiske, og den påfølgende korte levetiden fiskene har i merden.

Krav:

  1. Før fisket eventuelt kan fortsette må det forskes mer på leppefiskene og deres bestandsnivåer/bærekraftstall.
  1. Man må utarbeide strenge begrensninger som gjør at man begrenser uttaket i forhold til de nivåer de forskjellige leppefiskartene kan tåle.
  1. Man må finne ut av og begrense dødeligheten under selve fisket, for mye fisk dør av skader påført under fangst og transport.
  1. Man må, dersom leppefisk skal kunne brukes som lusebegrensning i oppdrettsanlegg forhindre at disse dør som følge av stress, handtering og unaturlige sykdommer eller overforekomst av leppefiskens naturlige sykdommer.
  1. Fisket igangsettes nå ca en måned før de fleste leppefiskartene gyter, sesongen må avgrenses på en slik måte at det ikke skaper forstyrrelser og uttak av gytefisk før disse har fått den nødvendige roen til og gjennomføre gyting.

Ruben M Oddekalv

Norges Miljøvernforbund.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s