Nyhetsblikk

Jostein Refsnes tramper vann

Styreleder i Nordlaks, Jostein Refsnes, tramper vann i et tilsvar til Fiskeribladet Fiskarens journalist Kjersti Sandvik. Hans utfordring til å grave «i den kunnskapsbaserte og vitenskapelige begrunnelse for at 0,1 hunnlus er den kritiske grensen», er lett å imøtekomme, og det mener vi at han burde vite.

Dersom ministeren setter hardt mot hardt og bestemmer at ingen bedring på lusesituasjonen gir ingen vekst, er hun modig. Velger hun å lempe på miljøkravet, vil nok laksenæringen være fornøyd. For miljøet vil det være en fallitt.(Fiskeribladet Fiskaren)

Videre er Refsnes minimalisering av lakseturismen og verdiskapingen som den aktiviteten akkummulerer på gyngende grunn, i en synkemyr.

Vår kommentar:Møter du ikke deg selv i døra når du skjærer alle villaksfiskere over én kam – og sier de kommer i privatfly, får flybåren vin og ikke tenker på dyrevelferd?

Da bør du også tåle at oppdretterne klassifiseres som bortskjemte, sutrete rikinger – som sklir avgårde som curlingsteiner, mens regjeringen koster – og andre kystnæringer klinkes ut av banen. Vær heller fornøyd med hva næringen har sluppet unna med så langt….»


FHLs styreleder Øyvind Andre Haram, tar også til ordet i Fiskeribladet og innrømmer at «det brukes hvert år enorme summer på å løse lakselusutfordringen i havbruksnæringen. Hos en av de større aktørene i næringen, har en nylig regnet seg frem til at de alene bruker ca. 300 millioner kroner til bekjempelse.» 

-Hans argumentasjon forundrer, når man kjenner til at ca total investering (CAPEX + arbeidskapital) for å komme opp i 1 million kilo produsert i RAS anlegg er ca 50 millioner. Det interessante i denne sammenheng er at dersom en skal starte i Norge og bygge opp samme kapasitet, så må man først kjøpe en konsesjon til 50-60 millioner. I tillegg må man ha utstyr og driftsfinansiering på 20-30 millioner, m.a.o så er kapitalbehovet på ca 70-80 millioner. Er det noen som lurer på hvor store deler av oppdrettslaksen frem i tid vil produseres? Lus er ikke en problemstilling for de som drifter i lukkede anlegg. AkvaDesign kan vise til en tapsprosent på 7% i sjøfasen. Tvangsutslakting på grunn av lus er formelig utenkelig og risiko for flere andre sykdommer, som følge av stress og redusert immunforsvar , som næringen i dag ikke har kontroll over reduseres

.-Smittepresset avtar på generell basis takket være smittebarrierer.


FjøslaksIngen angriper oppdrettsindustrien per se,men det er teknologi-vegringen, konsevenser for miljøet og dyrevelferd i og utenfor merden som er under kritikk. Og kommer til å vedvare inntil også norske myndigheter,åpenbart,stiller de krav som må til for at teknologivegrerne evner å ivareta «budskapen» sin på en forsvarlig måte.- Den kritikk som kommer er ut fra dagens dogmatikk fra næringen selv, den er ervervet og fortjent.


Kommentar fra Fiskeribladet Fiskaren

Saken er at oppdrettsnæringen ikke klarer å løse luseproblemet. Eller, det koster for mye penger, vi tror det står på viljen. Derfor kan ikke norske myndigheter lenger overlate til næringen å bli kvitt lusen. Oppdrettsnæringen har gjennom lang tid bevist at den ikke klarer å håndtere problemet.

Her må det langt sterkere lut til. La oppdretterne først dokumentere at de har holdt lusenivået under 0,1 voksne hunnlus, i minst ett år eller to. Da kan vi snakke om å øke biomassen med fem prosent. Klarer de ikke å temme lusenivået så får de bare slakte.(Leder:Fiskeribladet Fiskaren)

-VI istemmer og er hjertens og oppriktig støttende og enige i Fiskeribladets slutninger.

Når miljø blir nevnt så går vi ut fra det er miljøet generelt i fjorden. Både villfisk og oppdrettsfisk lever i samme miljø. Når det gjelder dyrevelferd og vekst så skjønner vi ikke at oppdrettindustrien lar 20% av laksen deres dø av skader og sykdom. Hvis det var større fokus på velferd, så hadde flere fisk overlevd og slik kunne «bare» 10% dødd. Så hadde man fått en vekst på 10% allerede der.

Større vekst i biomasse, vil gi større tap. -Å ikke ta luseproblemet seriøst, vil bare gi industrien enda større tap. Lukkede anlegg er en løsning på både luseproblem, sykdomsspredning, miljøforurensning, rømming og andre skader på miljøet. Tidligere styreleder i FHL, Ole Eirik Lerøy sa i 2009 at «Neste år skal lusa bekjempes» Det er på tide at FHL forholder seg til ansvarlige bærekraftsvisjoner, Lov om dyrevelferd og det er i alle fall på tide at storsammfunnet stiller krav, der næringens egen ansvarlighet, med få  hederlige unntak, svikter.

Redaksjonen Kyst i Bevegelse

Related

Er oppdrettsindustrien tillit verdig?

På besøk hos Akvadesign.

Lakselusa-Juli 2014

 Hvor ofte sjekker de merdene?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s