Politikk og forvaltning

Elisabeth i spørretime

Spørretime Stortinget onsdag den 15. oktober 2014

Pål Farstad (V) [10:49:27]: Spørsmålet mitt går til fiskeriminister Aspaker.

Venstre har som ambisjon at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. For å få til det må vi sikre at fiskeri, oppdrett og hele marin sektor for øvrig utvikler seg innenfor rammer som miljøet tåler. Villfisk og oppdrettet fisk må forvaltes på en slik måte at det er fornybare ressurser i et evighetsperspektiv, og at ressursene gir verdiskaping og sikrer velferden vår også i framtida.

Norsk oppdrettsnæring er en særs viktig næring for Norge, og har et stort vekstpotensial, men det er en forutsetning at videre vekst spiller på lag med miljøet og er bærekraftig. Oppdrettsnæringen har et stort uløst problem med rømming og lakselus, og vi vet det er konflikt mellom villaksaktører og fiskeoppdrettere om lakselus.

Men vi ser utfordringer i forhold til andre fiskearter også. Forskere frykter bl.a. at sjøørreten i ytre deler av Namsenfjorden kommer til å bli utryddet på grunn av lakselus, og sist fredag kunne vi lese i FiskeribladetFiskaren at Ålfjorden nesten er tom for skalldyr. Det blir hevdet at dette er på grunn av avlusningsmidler fra oppdrettsnæringen. Dette viser hvor sammensatt og vanskelig situasjonen er.(Farstad)

Jeg vet at både fiskeriministeren og oppdrettsnæringen er opptatt av å finne løsninger på lakselusutfordringen. Regjeringen varslet i sommer at de ønsket å åpne for 5 pst. vekst i oppdrettsnæringen, samtidig som de stiller strenge, strenge lusekrav.

Det er både prisverdig og nødvendig at fiskeriministeren setter inn enkelttiltak som kan – jeg sier kan – virke. Men er det nok? Jeg savner en tyngre tilnærming til problemet, der våre kompetansemiljø blir mobilisert til å tenke nytt, tenke alternativt, tenke helhetlig i forhold til miljøet og oppdrettsnæringen og i forhold til andre levende ressurser i havet og fjordene.

Mitt spørsmål er: Vil fiskeriministeren ta grep utover det som gjøres i dag for å løse lakselusutfordringen?

Statsråd Elisabeth Aspaker [10:51:37]: Det er et svært viktig spørsmål som representanten Farstad nå reiser. Det er en helt grunnleggende forutsetning at den videre veksten i norsk havbruksnæring kun kan skje dersom vi har kontroll på de miljøutfordringene som lusa representerer, som rømminga representerer, og vi har også andre utfordringer som det er viktig at vi tar inn over oss.

Det satses i neste års statsbudsjett enda mer på forskning og utviklingsarbeid som er viktig for å greie å finne nye metoder for å ta knekken på lusa. Vi ønsker å bruke mindre legemidler. Vi ser at det også kan ha klart negativ påvirkning på miljøet rundt, og vi har en veldig god dialog med næringen. Men jeg er utålmodig, og jeg utfordrer stadig vekk næringen. Ja, det offentlige skal satse mer på FoU, men det må også næringen gjøre, næringen må ta et større ansvar. Så ser vi nå heldigvis at det kommer en del nye løsninger som vi kan ta i bruk, enten det er nye merdtyper, mer systematisk bruk av rensefisk og andre. Vi leser i dag om denne luselaseren som nå prøves ut i større målestokk, og det kan se ut som det kan bli enda et nytt verktøy i verktøykassa. Vi kan ikke gi oss med det, vi må fortsette å jobbe for å finne flere og enda bedre metoder som kan bidra til å få ned lusemengden.

Når det så gjelder rømming, har vi nå på høring, og får på plass fra nyttår, en forpliktende avtale mellom næringen og myndighetene som skal sikre at det i det store antall elver som nå overvåkes, når det er behov for det og grenseverdiene for hvor mye oppdrettsfisk som er rømt oppdrettsfisk i elvene, er overskredet, foretas utfiskingstiltak. Jeg mener derfor vi er kommet et langt stykke på vei. Men jeg har lyst til å si at den stortingsmeldingen som vi jobber med, og som skal leveres til Stortinget til påske, i fullt monn og i hele bredden også skal gå inn på disse tingene.

Pål Farstad (V) [10:53:49]: Jeg takker for svaret og takker for forsikringen om at her blir det jobbet i tett samarbeid med oppdrettsnæringen, og det tror jeg er viktig. Men jeg savner likevel en litt mer offensiv holdning til det å se på nye måter å gjøre dette på og bruke alle de forskningsmiljøene og alle de kompetansemiljøene som vi har i Norge. Havforskningsinstituttet og en del andre er åpenbare, men så har vi noen havbruksstasjoner – Helgeland Havbruksstasjon holder på med noe interessant nå og flere andre.

Jeg håper fiskeriministeren kan forsikre om at nå blir alle steiner snudd for å få en løsning på dette.

Statsråd Elisabeth Aspaker [10:54:45]: Bare for å understreke på hvor stort alvor jeg tar dette: Jeg har innført kvartalsvise møter med Mattilsynet og Havforskningsinstituttet. Jeg har nå innkalt også næringen til et møte i departementet 3. november for at vi skal gå igjennom det som er status, og se på hva mer som kan gjøres også på kort sikt.

Jeg er helt enig med representanten Farstad i at vi må se på om de miljøene som nå jobber med nye innovative løsninger, enten det er nær kysten eller lenger fra kysten, også kan bidra til at vi kan løse noen av disse miljøproblemene, som er store for næringen i dag. Så må vi se på om de FoU-virkemidlene vi har i departementet i dag, er tilpasset de nye løsningene som noen av disse miljøene jobber med. Svaret på det er antakelig nei, og da er det min intensjon at vi også skal gjøre noe med det.

Så har jeg – bare for også å understreke ytterligere at jeg er på banen – bedt Mattilsynet nå om å skjerpe praktiseringen av dagens regelverk. Jeg har også bedt Mattilsynet nå om å komme til meg med forslag til nye tiltak for å holde situasjonen bedre under kontroll fremover.(Aspaker)

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Ola Elvestuen.

Ola Elvestuen (V) [10:55:53]: Det er jo en alvorlig situasjon spesielt for villaks og sjøørret, men også for sjømatnæringen, for det er rømming og luseproblematikken som hindrer en vekst i sjømatnæringen og en vekst i den biomassen som vi jo egentlig alle ønsker. Det er bra at det settes i gang nye tiltak, men det som er viktig, er at de nye tiltakene står i forhold til den oppgaven vi står overfor, og at vi ikke bare driver og finner på nye vedtak og prosesser. Vi må ta et overordnet og stort grep så vi kommer ut av en situasjon som landet og oppdrettsnæringen har vært i altfor lenge. Da blir mitt spørsmål, inn mot den stortingsmeldingen og det som kommer: Vil vi nå se så kraftfulle målsettinger at vi sikrer at vi faktisk får en slutt på den problemstillingen vi har, og at rømming og luseproblematikk kan komme under kontroll og vi kan få en vekst i oppdrettsnæringen?

Statsråd Elisabeth Aspaker [10:57:13]: Det er, som representanten Elvestuen sier, helt avgjørende for næringens videre vekstmuligheter at vi løser disse problemene. Det er også helt avgjørende etter mitt skjønn for næringens omdømme at man greier å løse problemene.

I den stortingsmeldingen som vi nå jobber med, skal vi for første gang i Norge legge miljømessige parametere til grunn som skal være med og bestemme om det skal være mulig å vokse videre. Så må vi parallelt med det jobbe med å få en større verktøykasse. Regjeringen fyller f.eks. i neste års statsbudsjett godt på den miljøteknologiordningen som finnes i Innovasjon Norge, og det er en ordning som særlig havbruksnæringen har vært flink til å benytte seg av. Vi leter nå og ser hvor det er vi kan bidra til å stimulere til at også næringen på en måte skal gjøre mer. SkatteFUNN-ordningen er også en ordning som havbruksnæringen i stor grad har benyttet seg av, og som er et viktig verktøy for at de også skal høyne sin innsats.

Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:58:23]: Det er helt riktig at vi har et stort potensial når det gjelder oppdrett, men det må være på lag med miljøet. Spesialinspektør i Mattilsynet sier at vi har et omfattende resistensproblem i Sør- og Nord-Trøndelag. Hun sier videre at vi har det samme verktøyet i verktøykassa i år som i fjor, men det er en forskjell, og det er at vi har mer fisk.

Jeg er glad for at statsråden tar denne problematikken på alvor, og for at vi skal bruke ny teknologi for å redusere medikamentbruken. Så vet vi at man med Innovasjon Norges miljøteknologiordning og også med Fiskeridirektoratets FoU-tiltak har støttet lukkede anlegg i sjøen. Det kan være ett tiltak som bør tas i bruk med tanke på luseproblematikken. Hvordan ser statsråden på mer satsing på lukkede merder i sjøen?

Statsråd Elisabeth Aspaker [10:59:27]: Jeg setter pris på å få det spørsmålet. I forbindelse med arbeidet med den nye stortingsmeldingen har vi nå satt i gang en egen ekspertgruppe som skal se på hvordan vi kan bidra til å stimulere til lukkede merder, og hvordan vi eventuelt skal lage et regelverk rundt det. Det er ikke nødvendigvis logisk å ha det samme regelverket for lukkede anlegg som står på land, som for lukkede anlegg som er lokalisert i sjøen.

Så har representanten helt rett i at resistensutfordringen er alvorlig i den forstand at det da er desto viktigere at vi har flere alternative metoder å spille på. Jeg kan vise til at i forslaget om 5 pst. vekst som er ute på høring, har vi strammet til. Ikke bare er det strengere lusekrav, men vi har også sagt maksimalt to medikamentelle behandlinger per generasjon fisk. Så vi ser denne utfordringen, og vi må også der se på om vi må bli enda tøffere i forhold til næringen.

Presidenten: Odd Omland – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Omland (A) [11:00:41]: Regjeringen har lagt opp til en vekst i havbruksnæringen på 5 pst. gjennom nye konsesjoner, med krav om maksimalt 0,1 lus per fisk i snitt. I budsjettet som vi nå har til behandling, foreslår en at kommunene skal få lov til å beholde 50 pst av vederlaget med hensyn til disse konsesjonene. Jeg har merket meg at i høringer som har vært, er næringen negativ til dette forslaget, da de mener at lusekravene som foreslås, er urealistiske. Arbeiderpartiet foreslo isteden en prøveordning med rullerende MTB, og at det utredes en arealavgift til kommunene, slik som Nettverket for Fjord- og Kystkommuner har foreslått. Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hadde en merknad i fjorårets budsjettinnstilling om at det skulle nedsettes et utvalg med berørte parter som skulle utrede arealavgift. Regjeringen ønsker å framstå som handlekraftig. Spørsmålet blir da: Hva har statsråden foretatt seg for å følge opp denne merknaden fra stortingsflertallet?

Statsråd Elisabeth Aspaker [11:01:46]: Svaret på det er at det gjøres nå en analyse når det gjelder dette med arealavgift eller ikke, eller alternative måter å sørge for at kommunene skal kunne få kompensasjon for at de er gode vertskommuner for næringen. Det trenger de. Hvis den skal vokse videre, er tilgang på areal en viktig forutsetning. Vi legger opp til at vi i den stortingsmeldingen som skal presenteres til våren, også har areal som et viktig tema, og da er det også naturlig å kvittere ut den oppfordringen som kommer fra Stortinget, hvor vi tar stilling til om vi ønsker å innføre arealavgift eller ikke.

Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) [11:02:35]: Fiskeri- og havbrukspolitikken handler om å avveie kryssende hensyn. Det gjelder også spørsmålet om lakselus og oppdrett. Da er det viktig at statsråden har god evne til dialog med ulike interesser.

Fiskeriministeren har gjennom sitt forslag om økt produksjonstak for oppdrett og tilhørende miljøkrav greid det kunststykket å provosere både oppdrettsnæringen, miljøorganisasjoner, havforskere og Mattilsynet. Fiskeriministeren kom med løsninger ingen ville ha.(Pollestad)

Tidligere har fiskeriministeren sendt på høring og etter massiv motstand lagt vekk et forslag om strukturering av kystflåten under 11 meter. Fiskeriministeren har også etter ønske fra de største fiskebåtrederne sendt på høring endringer i kvotetaket for torsketrål og ringnot. Også dette forslaget får svært hard medfart i høringen.

Til slutt kan det nevnes at en har lest i VG at et dialogmøte om lakselus med fem sindige distriktsordførere endte i krangel.

Mitt spørsmål er: Mener statsråden at hun har den gode dialogen med ulike interesser som er nødvendig for å finne de gode løsningene, for å sikre bærekraftig vekst i havbruksnæringen, herunder å løse lakselusutfordringen?

Statsråd Elisabeth Aspaker [11:03:40]: Jeg er mye på farten og har god dialog med alle deler av næringen. Jeg vet ikke om det er spesielt for fiskerinæringen, men faktum er at her er det mange meninger representert til enhver tid, og det er jo litt av utfordringen.

For å bruke strukturering av kystflåten under 11 meter som eksempel, er det klart at når Fiskarlaget det ene året gjør et landsmøtevedtak om dette, og så etterpå i høringen ber om mer tid, velger jeg å gi dem mer tid. Jeg er opptatt av at vi skal finne fram til gode løsninger som gjør at også næringen kan være bekvem med det vi kommer fram til.

Når det så gjelder høringen om denne femprosenten, tror jeg at vi må være enige om at vi har noen miljøutfordringer i næringen som ikke er til å overse. Vi er nødt til å ta dem på ramme alvor. Jeg hører at næringen sier at disse kriteriene er for strenge. Jeg har sagt veldig tydelig til næringen at de må forberede seg på at den stortingsmeldingen som kommer, kommer til å legge seg på omtrent samme strenge forutsetninger. Det er helt nødvendig hvis vi også skal ta hensyn til villaks og sjøørret.(Aspaker)

Presidenten: Kirsti Bergstø – til oppfølgingsspørsmål.

Kirsti Bergstø (SV) [11:04:56]: Vi har opplevd flere tilfeller av alvorlige rømminger fra oppdrettsanlegg i Vest-Finnmark. Det synes også som om luseproblematikken er like stor i nord som ellers i landet når volumet øker.

Vi ser god grunn til å stramme opp slarket i oppdrettsnæringen. Derfor er mitt spørsmål til ministeren i dag: Hvilke konkrete krav ønsker ministeren å stille til næringen for å få bukt med rømming og lus, når vi ser at det gjentas år etter år?

Jeg lurer også på om det vurderes noen form for sanksjoner der vi ser at selskap med ansvar for rømming kanskje har svikt i sine rutiner og sin internkontroll, for å hindre at dette kan gjentas igjen og igjen – når vi ser at det har vært alvorlige rømminger, bl.a. i Alta, to år på rad.

Statsråd Elisabeth Aspaker [11:05:55]: Jeg tror det er svært viktig for næringen selv og for næringens omdømme at man tar på alvor å vedstå seg sine uhell. Det er vel ingen som lar laks rømme med vilje, men det er altså ulovlig ikke å melde fra. Det å melde fra handler om at man skal kunne sette inn avbøtende tiltak når rømming skjer.

Jeg tror at det vi har sett i Alta, hvor Grieg Seafood etter mye om og men, vil jeg si, har erkjent at det er de som har ansvaret for disse rømmingene, er ikke slik situasjonen bør være. Det er jeg veldig tydelig på. Da er det også viktig at Fiskeridirektoratet følger opp, og at politiet evner å følge opp når det kommer anmeldelser på slike saker.(Aspaker)

Så er det, etter mitt skjønn, en glassklar forutsetning at også rømming må tas på største alvor. Den nye avtalen som nå kommer på plass, med dette fondet som skal sikre at vi har midler til å drive utfisking og rydde opp når det blir for mye rømt oppdrettslaks i elvene, er også et viktig tiltak i så måte.

Presidenten: Rasmus Hansson – til oppfølgingsspørsmål.

Rasmus Hansson (MDG) [11:07:10]: Da norsk industri ble renset utover på 1970-, 1980- og 1990-tallet, var det ved hjelp av en kontant forurensningslov og en effektiv håndhevelse med klare og harde sanksjoner. Det fungerte aldeles utmerket til alles tilfredshet. Situasjonen i oppdrettsnæringen er, som vi vet, at regjering etter regjering har sittet og hørt næringen si: vent til i morgen, så skal vi fikse luseproblemet, og så skal vi fikse rømmingsproblemet.

Så sier næringen én ting til, nemlig at det man vil, er å vokse. Er statsråden nå forberedt på å bruke det virkemiddelet som helt åpenbart vil fungere, og som næringen vil forstå, nemlig å si: full stans i all vekst inntil luseproblemene og rømmingsproblemene er løst?(Hansson)

Statsråd Elisabeth Aspaker [11:08:06]: Vi ønsker jo at dette er en næring som skal få lov til å utvikle seg videre, men det er en veldig klar forutsetning for det, at det må være miljømessig forsvarlig. Det betyr at vi har hensyn å ta til villaks og sjøørret, og vi har også andre hensyn å ta. Derfor er det i dag mange krav til havbruksnæringen når det gjelder hva slags utslipp det kan være på lokalitet, eller hvordan man skal håndtere lusesituasjonen, osv. Hva slags krav vi skal stille til næringen i fremtiden, blir et veldig sentralt tema i den stortingsmeldingen som nå er under arbeid. Der inviterer vi nå til bred dialog med næringsaktørene og andre som er interessert i å bidra inn i det arbeidet. Jeg håper på mange gode innspill, men det er ikke sånn at denne næringen får en forkjørsrett foran miljø osv. fremover. Det går ikke an. Vi har ingen grunn til å te oss sånn at vi kan tabbe oss ut på dette området. Til det er næringen altfor viktig i dag, og den vil også ha et stort potensial i fremtiden.


Related Post

2 thoughts on “Elisabeth i spørretime

  1. Tilbaketråkk: Elisabeth i spørretime | poehr

  2. Det har vært stilt gode kritiske spørsmål til landets Fiskeriminister før, men nå er det mer trøkk. Spørsmålsstillere fra forskjellige partier er flere og de kommer med viktige kritiske spørsmål knyttet til norsk havbruk. Vi skulle gjerne hatt dette for to år siden, men bedre sent enn aldri.
    Dette ser bra ut, men det gjenstår å se HVA som kommer ut av dette og NÅR. Jeg skulle gjerne sett virkningen av en hel fjord med utenforliggende områder fritt for not-merder, men det er ikke alle som ønsker å se forskjellen med og uten luspåvirkning.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s