Artikkel

Et sørgelig epistel


Jeg har vært fisker hele livet. Jeg var unggutt første gang i Lofoten og har drevet fiskeri hele tiden. I den tida da vi begynte var der ikke mange instrumenter i båten, i alle fall ikke i vår flåte.

Vi brukte ikke ekkolodd, men naturen.Torsk

– Å følge med og observasjonsevnen. Almanakken var en viktig ting. Og månen. For det hadde mye innvirkning på fisket. Om man gikk med båten, og der satt fuggel på en stein eller på bergene. Fuggelen sitter ikke for ingenting. De venter på fisken. Og da venta vi og. Og så var sjøen plutselig i kok igjen. Da ekkoloddene begynte å komme, fulgte man med på de båtene som svinga tilbake over seitoppen eller sildestimen. Da fulgte vi andre med. Etter at ekkoloddet kom til de fleste, om man gikk over en seidott så måtte man ikke snu eller kroke på båten for ikke å avsløre for andre at man hadde sett fisk.

Om man kom inn på en fjord og der var dødt, på fellsjy(mot lavvann), men på storsyjan(mot flo) sto havet i kok. Om det var på kvarthell(halvmåne/minkende) da kunne silda være oppe. Alt dette kartla man med almanakken. Det har med strømmen i sjyen(havet) å gjøre. Når månen vokser og sjøen vokser(storsjyan) blir det mer vann i fjorden, mer strøm i havet , og dette virker inn på bevegelsen på fisken. Enkelte plasser, når det gjelder sild, kunne hun på småsjyan være akkurat på månen og for å få sild måtte vi være der. Om man kom et døgn for seint var silda borte og man måtte pent vente på neste fullmåne.

Før når de slakta sauer hjemme ble kjøttet kokt på økende måne, for når man da kokte kjøttet krympet det ikke. Om man kokte på minkende måne kunne kjøttet halveres og det stakk ut bein.

Endringer

Konkurranse var det og, en helt annen tid. Fikk du fangst bløgget du fisken om bord og gikk til kai. I dag får man bøter for det. Nå skal det være i temperatur i is. Bløgger du får du bøter. I dag behøver man ikke tenke, for man har sonar så man ser hva som står i havet.

Kvoter kjøper man i dag for flere millioner, og har gjeld i flere år. Kjøp og salg av kvoter har jeg vært i mot hele tida for det handler om rikingene og fiskeri eies av alle egentlig.

Ja, endringer i havet har man jo sett. Hva som gjør det kan vi ikke si. Vi så i Gryllefjord at silda ikke gikk inn, og lokalfolket sa at vi ikke skulle vente, for silda og torsken går ikke inn på grunn av lakseoppdrettet.


Grunnlaget for de tradisjonelle fiskeriene ruineres, mens SP taler om vekst.

Innpå fjordene ser det ut til at all fisk som er her beiter på pellets rundt merdene, mens fisk ikke trekker inn fra Vestfjord. Det gjelder i alle fall torsk og sei. En marinbiolog ved en marin konferanse nevnte oppfangstbur for fisk rundt merdene.

-Det vil si at disse burene for fangst av fisk rundt merdene, for å la fisken gåes ren og så slakte den blir et form for fiskeri, og mer lokal fiskestamme blir borte.

-Det blir bare fritt fram for lakseoppdrettet.

Fiskerne lurt av oppdretterne

Fiskerne ble lurt av oppdretterne da de starta i her i området. Da de starta begynte de med blåskjell. Akvaplan Niva tok vannprøver rundt i fjordene. Vi var samlet mange fiskere, på et møte med oppdretterne.

Vi måtte sette av hvor de beste gyte- og oppvekst- og fiskeområdene var, så oppdretterne ikke skulle komme i konflikt med fiskerne.

Vi pratet oss i mellom og sa; Ja dette må ikke bli de områdene de tar. –Men det ble det jo. Og vi prata oss i mellom ; La ikke dette bli en måte å erobre fjorden.- Og det ble det jo. For tillatelsene ble omgjort til torsk og senere lakseoppdrett. Skjellbrukene ble liggende igjen. Noen ble bare skjært ned, og sunket, så de ligger på bunnen. Det er utrolig rart. Dermed ble flere gamle låssettingsplasser for sild ødelagt.

Man kan spørre seg om at hvis de nå går konkurs; hvem skal rydde opp? Blir det som skjelloppdretten, at det blir liggende igjen. Et anker er 3-4 tonn. Mange steder er det leirbunn. Det går ikke an å få fjernet noe sånt. Det blir værende. De fleste plassene de har satt ut fortøyninger er det leirbunn.

Fiskarlagene har prøvd å protestert gjennom det som fiskerne har kommet med, men oppdretterne har medhold fra direktoratet. Når man ser på utviklinga er det helt utrolig. Og det som er rart er at når de har fått ut anleggene så vil de bare ha mer.

Intervjuet av Elisabeth Olsen og anonymisert.

One thought on “Et sørgelig epistel

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s