Artikkel

Det er ingen skam å snu!


Dyfjord i Laksefjord med Mårøya i bakgrunnen

Dyfjord i Laksefjord med Mårøya i bakgrunnen

Oppdrettsnæringa bidrar til så alvorlige miljøproblem i norske fjorder, at det er mest nærliggende å kalle det for en stor katastrofe. Flere og flere ser dette, og det er ikke uten grunn at stadig flere mennesker velger å engasjere seg. Vi må ikke gjøre alle de dårlige og dyrekjøpte erfaringene selv. Det holder lenge å ta en titt på Altafjorden eller de øvrige oppdrettsfjordene langs norskekysten, spesielt lenger sør.

Nå som oppdrettsnærninga arbeider iherdig for å utvide kraftig nordpå, er det viktig å understreke at problemene sørpå har vokst næringa over hodet. Fjordene er så forurenset og ødelagt at selv ikke deres egen aktivitet kan fortsette. Dette har ikke bare bare konsekvenser for oppdrettsnæringa selv, men også for de som driver med turisme, krabbefangst, fiske og så videre. Alle blir skadelidende. Når vi ser dette så tydelig, så står vi ikke med åpne hender og ønsker oppdretterne velkommen inn i fjorden vår, gjør vi vel?


Skitne hemmeligheter

Når oppdretten skremmer bort gytende torsk, sprer sykdommer, dreper havbunnen, tar livet av skalldyr for å nevne noen av problemene, da bør vi stoppe opp og tenke litt. Oppdrettsnærninga får lov til å helle ubegrensede mengder gift, mediakamenter og tungmetaller rett i havet. I åpne mærer er det ikke bare laksen som blir skadelidende, men også økosystemet rundt. Selv om det kanskje er sånn at man ikke bruker like mye gift og medisiner her i nord som i sør, så er det bare et tidsspørsmål før vi er der, vi også. Lakselusa og andre laksesykdommer kryper sakte men sikkert nordover. Dette forsterkes når havtemperaturene øker. Også den økte aktiviteten av servicebåter, brønnbåter og forbåter som går langs norskekysten fra nord til sør begynner å bli et stort problem for oppdretterne her i nord.

Selv med den beskjedne oppdretten vi har i Laksefjord ser vi allerede konsekvensene helt tydelig i dag. Den tilsynelatende rene og ubesudlede Laksefjorden vår, skjuler også skitne hemmeligheter som man helst ikke ønsker å snakke så høyt om.

Når man leser miljørapportene fra f.eks Mårøyfjorden, så er det ikke oppløftende lesning. 10.juni 2014 ble det foretatt en enkel undersøkelse under anlegget i Mårøyfjorden. Av de ti prøvene som ble tatt, viste disse at åtte hadde sterk lukt (enkelte sammenligner lukta med guano og/eller kloakk). Ingen av prøvene viste tegn til dyreliv. Under anlegget lå det et tykt slamlag og det ble også påvist gassdannelse. Rapporten konkluderte med at bunnen under lokaliteten var meget påvirket av lakseoppdrett. (Det ser noenlunde likt ut under alle oppdrettsanlegg etter at det har vært i bruk over en viss tid, nå prøver man i midlertid å plassere nye lokaliteter i mer skrånet terreng slik at slamet ikke skal hope seg opp rett under mærene. Forurensingen blir likevel ikke borte fra fjorden bare fordi den ikke kan påvises rett under eller ved siden av anlegget, der prøvene taes. Dermed kan det også bli vanskeligere å dokumentere miljøbelastningene i framtida).

Dårlig resultat

Miljøprøver har som mål å klassifisere anleggene på en skala fra 1 til 4, hvor 4 er dårligste resultat. Anlegget i Mårøyfjord havnet på tilstand 3, svært nært grensen 4. Som følge av dette ble det bestemt at anlegget skulle brakklegges en måned.

Det er ikke usannsynlig at de omfattende ødeleggelsene i Mårøyfjorden, samt den sterke forurensingen er årsaken til å Salmar nå søker om konsesjoner andre steder i Laksefjord. Det er neppe forhold til å drive oppdrett på den gamle lokaliteten lenger, og da flytter man bare til neste sted. Hvor lang tid naturen bruker på å reparere seg selv, strides det om. Noen hevder at det tar mellom 3-6 år. Andre mener at blant annet torsken, aldri vender tilbake til en tidligere oppdrettslokalitet.

Her i Laksefjord kan lokale fiskere fortelle at gytetorsken fortsatt er fraværende i Torskefjord, hvor et oppdrettsanlegg havarerte i 2003. (Etter 11 år ligger fortsatt vrakrestene igjen, noe som er temmelig skammelig og også viser den manglende viljen til å rydde opp etter seg).

Presset villaksestamme i Laksefjord

Fylkesmannen har nylig foretatt en vurdering sett i forhold til forurensingsloven, av lokaliteten på Mårøya (Øyra) som ligger nordvest for Mårøyfjorden. Her har Salmar søkt om konsesjon til å drive oppdrett. Rundt denne lokaliteten finner man blant annet leve- og yngle-område for oter. Det er en kjent sak at oteren tiltrekkes laks i anlegg, noe som fører til en berettiget bekymring for at oteren kan lage hull i notposene. Faren for at også vi i Laksefjord vil oppleve lakserømming nok en gang i framtida er dermed absolutt tilstede med alle de konsekvenser det vil medføre. Forrige gang vi hadde omfattende rømming var da det omtalte anlegget i Torskefjord havarerte i uvær.

Naturtjenester i Nord AS har foretatt registreringer av innslaget oppdrettslaks i Finnmark over mange år. I Storelva har det årlig siden 2003 vært fanget oppdrettlaks kan man lese i rapporten fra 2012 og 2013. Det rapporteres et relativt høyt innslag av oppdrettslaks sammenlignet med andre elver i prosjektet under gytefiskregistreringer. Dermed kan vi slå fast at vi sliter med de samme problemene i Laksefjord, som lenger sørpå. Villaksestammen er truet og under stort press også her.

Nå håper jeg også at man legger vekt på den sentrale rollen kongekrabbe har fått som eksportvare de senere år. Fra 1. august fram til juni 2014 ble det landet 1262 tonn kongekrabbe med en verdi på totalt 79 millioner kroner. Jeg vil tro at fiskere i Laksefjord og Lebesby kommune også tar del i dette lille eventyret. Med den kunnskapen vi har i dag, så bør vi ikke la oppdrettindustri som verken kommer til å forsyne oss med veldig mange arbeidsplasser eller inntekter i framtida, få lov til å ødelegge livsgrunnlaget til fiskerne, turistindustrien eller alle oss andre som rett og slett bare setter pris på å ha et rent matfat å forsyne oss av, i nærmiljøet.

Løgn og tåkelegging

Arbeidsplasser blir ofte satt fram som det viktigste argumentet for å tilrettelegge for oppdrettsnæringa i Lebesby kommuene. Sett i forhold til den prisen andre yrkesgrupper og naturen må betale, så vil de få arbeidsplassene vi kan regne med å få, bli svært kostbare. Sintef varslet nylig at hver andre arbeidsplass i fiskeforedlingen må bort om driften skal være lønnsom. Det er ikke usannsynlig at også oppdrettsnæringa ser lønnsomheten i å fjernstyre anlegg fordi det blir for kostbart å leie inn norsk arbeidskraft i framtida. Har Lebesby kommune fått noen garantier for at vi faktisk får nye arbeidsplasser?

Det er med stor glede jeg observerer hvordan lag etter lag med løgner og tåkelegging gjennom år, sakte men sikkert skrelles bort i media i disse dager. Den viktige kjernen i problemstillinga rundt oppdrett kommer sakte men sikkert fram. Jeg håper bare at flere og flere ser dette, og ikke minst de som er satt til å forvalte våre viktige naturressurser.

Det er ingen tvil om at oppdrettsnæring har vært en stor kommersiell suksess og skapt mange millionærer, men næringen og millionærene har ikke betalt for ulempene de har forårsaket.

Utryddningstrua sjarkfiskere

At grasrota nå gjør opprør er ikke unaturlig. Nå skal vår fjord, vår fisk og vår natur selges bort uten at vi får noe igjen. Kommunen som markedsfører seg med ”pure nature” og ”where nature rules” er i ferd med å bite seg selv i halen. Noens brød – andres død, er det noe som heter. Turistene kommer ikke for å se på de flotte oppdrettsanleggene våre, de kommer heller ikke for å fiske sei full av pellets, og det gjør heller ikke den utryddningstrua rasen som heter yrkesfiskere. Vi kan ikke godta at livsgrunnlaget til kystfiskerene blir ødelagt, slik at vi til syvende og sist bare sitter igjen med de store rederiene som kjøper opp alt av kvoter og privatiserer våre fiskeressurser.

Den kunnskapen vi har fått de siste årene har fått varselklokkene, alarmklokkene og sirenene til å ringe hos svært mange og stadig flere. Lakseoppdrett i åpne merder er en direkte trussel mot miljøet i havet. Derfor ser vi at flere og flere nå ønsker lukka anlegg. Eller at man stenger ned anleggene inntil en mer bærekraftig og fornuftig driftsform er hostet fram. Minstekravet må være et krav om at det ikke kommer en eneste ny lokalitet før næringa har funnet en tilfredsstillende løsning på alle problemene som tårner seg opp.

200 underskrifter

Den kunnskapen vi har fått siden de første oppdrettsanleggene kom, er på ingen måte positiv for oppdrettsnæringa slik den praktiseres i dag. Tvert i mot. Og helt ærlig, jeg tror ikke at strømforholdene, bunnforholdene eller noe annet i Laksefjord er så vesentlig forskjellig fra fjordene lenger sør. Temperaturene er noe lavere, men også dette ser ut til å være i endring som følge av global oppvarming.

Lukka anlegg kommer til å ivareta både de viktige arbeidsplassene og miljøet. Men det gir kanskje ikke Lebesby kommune de helt raske inntektene og den kapitalen som trengs for å blant annet bygge nytt rådhus. Hvis prisen på nytt rådhus er å ødelegge Laksefjord, slippe ut kloakk tilsvarende hele befolkningen i Bergen by og utrydde villaksen, så synes jeg rådhuset i Kjøllefjord blir litt i overkant kostbart. (Nå er jeg klar over at FHL mener at utslippene ikke er sammenlignbar med menneskelig kloakk, og det er jeg enig i. Utslippene er faktisk mye verre en kloakk. Sammenligningen ble i utgangspunktet lansert av Statens forurensingstilsyn i en uttalelse som ble publisert i 2009. (KLIF 2009c: ”Foreslår strengere regelverk for fiskeoppdrett.”)

Vi har hittil samlet inn mer enn 200 underskrifter fra folk som vil ha oppdrett inn i lukka anlegg, mange har nektet å skrive under fordi de vil ha oppdrettsnæringa helt bort! Dette bør være ganske klar tale til til våre folkevalgte representanter i Lebesby kommune og fylkesmannen i Finnmark.

Av Kristin Mørch,Leder Miljøvernforbundet Nordkyn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s