Informasjon / Miljøgifter

VKMs misvisende kostholdsråd om fisk


De siste uttalelsene i BT den 30. jan 2015 fra NIFES/VKM-forskere som omhandler kostholdsråd i forbindelse med inntak av fisk, er misvisende ovenfor forbrukerne om de kjente toksiske effekter ved inntak av miljøgifter.

Artikkelen viser ingen detaljer med hensyn til dagens nivåer av miljøgifter i oppdrettslaks (Salmo salar) sammenliknet med kjøtt fra landdyr, og evner ikke å anbefale rensing av fiskefôr som en mulig løsning på det relativt høye nivået av toksiner.

Vi finner det urovekkende at disse forskerne ikke ser ut til å ha noen erindring av sine egne institutters publikasjoner, som viser svært ulike konklusjoner om hva de nettopp har uttalt i denne artikkelen.


Risikoen er ikke ubetydelig, når du ser de faktiske tallene som er involvert. Risikoen for eksponering av dagens nivåer av dioksiner, dioksinlignende PCB og plantevernmidler for VKM sin anbefalte porsjon på 200 gram oppdrettslaks til en voksen (60-70 kg) og til barn (30 kg), oppveier de påståtte fordelene av omega 3, proteiner og vitaminer hvor behovet kan dekkes på en sikrere måte ved inntak av andre næringskilder. Gravide kvinner og barn er mest utsatt for giftig eksponering av de kjente kontaminenter som finnes i norsk oppdrettslaks (se NIFES Sjømat database for dagens nivå av miljøgifter).

NIFES vet at vi ikke er prisgitt det relativt høye nivået av persistente organiske miljøgifter som PCB, som er funnet i oppdrettslaks. Fôret kan rengjøres.

Det er tolket av European Food Safety Authority (EFSA) at fisk og sjømatprodukter tilhører den matgruppen som bidrar mest til total eksponering for dioksinliknende PCB, hvorav oppdrettslaks har svimlende høyde verdier i forhold til alle andre kjøttkilder.

Den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) rapporterte i 2004 til Mattilsynet (MT) om at EU sine foreslåtte grenseverdier (MLS) for dioksiner og dioksinliknende PCB i mat ble satt for høyt, og ville ha negativ innvirkning på norsk befolkning grunnet høyere gifteksponering (VKM, 2004). Eksponeringsestimater fra den tiden indikerte at en betydelig andel av den norske befolkningen hadde et inntak som oversteg den fastsatte grensen for tolerabelt inntak og at målet burde være å redusere eksponeringen mot disse forurensningene. (Ref: Kommentarer til foreslåtte grenseverdier for dioksinliknende PCB i matpanelet på Forurensninger, norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Vedtatt 25 november 2004:)

Den nåværende vitenskapelige litteraturen indikerer at inntak av oppdrettslaks ved relativt lave frekvenser resulterer i forhøyet eksponering for dioksiner, med større helserisiko. PCBer er kreftfremkallende (IARC, 2013), er nevrotoksisk, fører til kognitiv svikt, og har vist seg å være knyttet til lav fødselsvekt, kortere hodeomkrets ved fødselen, dårlig hjertefunksjon, og for en rekke risikofaktorer som hjerteproblemer, overvekt, sukkersyke og høyt blodtrykk.

Referanser: 1) Environmental Health Perspectives. 2005, May;113(5):552-6. Risk-based consumption advice for farmed Atlantic and wild Pacific salmon contaminated with dioxins and dioxin-like compounds. 2) Environmental Health. 2013. Volume12: no. 44. Prenatal exposure to polychlorinated biphenyls (PCBs) and polybrominated diphenyl ethers (PBDEs) may influence birth weight among infants in a Swedish cohort with background exposure: a cross-sectional study. (open source: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3673870/) 3) Environment International. 2013. Oct; 60:209-16. Maternal dietary intake of dioxins and polychlorinated biphenyls and birth size in the Norwegian Mother and Child Cohort Study (MoBa).


Den europeiske Vitenskapskomiteen for mattrygghet (SCF) vedtok 30 mai 2001 en uttalelse om dioksiner og dioksinliknende PCB i mat, en oppdatering av sin uttalelse av 22. november 2000, hvor de fastslo et tolerabelt ukentlig inntak (TWI) på 14 pg World Health Organization toksisk ekvivalent (WHO-TEQ) / kg kroppsvekt for dioksiner og dioksinliknende PCB.

EFSA sitt fastsatte tolerable ukentlige inntaket er dividert med 7, som fastslår et tolerabelt daglig inntak av 2 pg WHO-TEQ / kg kroppsvekt (BW), for sammenligning med andre etater med retningslinjer for eksponering av dioksiner. FNs organisasasjon for ernæring og landbruk (FAO) / Verdens helseorganisasjons (WHO) ekspertkomitè på mattilsetning (JECFA, 2001) etablerte et provisorisk tolerabelt månedlig inntak på 70 pg / kg / måned (tilsvarer et tolerabelt daglig inntak på 2,3 pg / kg kroppsvekt / dag ).

I følge den årlige NIFES-rapporten for sjømat, ble det i 2012 målt gjennomsnittlig opp til 1,1 ng WHO-TEQ/kg dioksiner og dioksin-liknende PCB i norsk oppdrettslaks. Dette er omtrent den samme gjennomsnittlige verdien som ble ble målt fra 2005 til 2010 (NIFES, database for fremmedstoffer i sjømat).


Regnestykket som enhver forbruker bør kunne for å beskytte seg og sin familie er å vite hvor mye toksiner det er i en enkelt porsjon. VKM anbefaler 200 gram (0,2 kg) per porsjon:

• Mengde dioksiner og dioksin-likende PCBer i en porsjon: 1,1 ng WHO-TEQ / kg filet x 0,20 kg = 0,22 ng WHO-TEQ

• Omgjøre enheter til WHO pg: 0,22 ng = 220 pg

• Mengde toksin til en 60 kg voksen: 220 pg WHO-TEQ / 60 kg voksen = 3,7 pg WHO-TEQ / kg kroppsvekt


Med bare en enkelt porsjon norsk oppdrettslaks, har en voksen person på 60 kg konsumert nesten to ganger tolerabelt daglig inntak av dioksin og dioksin-liknende PCBer. Sammenlignet med biff, fjærfe eller svinekjøtt, er oppdrettslaks mye verre. I 2011 publiserte forskere fra NIFES en vitenskapelig artikkel som viste at oppdrettslaks akkumulerer opptil 10 ganger mer fettløselige giftstoffer som dioksin-lignende PCB, PCB, og noen plantevernmidler fra fôr sammenlignet med samme fôr som brukes til landdyr som oksekjøtt, kylling og griser (Ref: Chemosphere. 2011. Mar; 83 (2): 95-103. Carry-over av kosttilskudd klororganiske plantevernmidler, PCDD / F, PCB og bromerte flammehemmere til Atlantisk laks (Salmo salar L.) fileter)

Tidligere, i 2004, hadde forskere fra NIFES allerede vist at oppdrettslaks akkumulerte de mest giftige typene av dioksiner og dioksin-likende PCBer.(Ref:Environmental Toxicology and Chemistry. 2004. Jul;23(7):1672-9. Accumulation and distribution of polychlorinateddibenzo-p-dioxin, dibenzofuran, and polychlorinated biphenyl congeners in Atlantic salmon (Salmo salar).)

Fôret kan rengjøres

For nesten et tiår siden argumenterte Folkehelseinstituttet med at fiskefôr skulle renses for forurensninger for å beskytte menneskers helse. Det ble fremstilt for publikum i en undersøkelse som viste at forbrukere ville være villige til å betale litt mer for å ha ren fisk å spise. Igjen forsket NIFES sine medarbeidere på dette og publiserte sine funn i 2010, som viste at det faktisk var metoder som kunne fjerne miljøgifter som PCB uten å fjerne omega-3 fettsyrer. Raffineringsmetoder kan fjerne opptil 85% av de organiske miljøgifter.(Ref: Chemosphere. 2010. september; 81 (2): 242-52. Redusere organiske miljøgifter og samtidig opprettholde langkjedete omega-3 fettsyrer i oppdrettslaks ved hjelp dekontaminert fiskeoljer for en hel produksjonssyklus.)

Hvordan er det mulig at NIFES kunne glemme sine egne vitenskapelige publikasjoner på opptak av miljøgifter og raffinering av fôr som kunne brukes til å beskytte menneskers helse?


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s