Nyhetsblikk

I SKYGGEN AV NSL


Den 11. mars 2015 går NSL (Norske Sjømatbedrifters Landsforening) i artikkelen «I skuggen av Kenneth Bruvik» til frontalangrep på den anerkjente villaksforkjemperen. Utgangspunktet til artikkelen er Ut i Naturen-programmet «I skuggen av laksen» som ble sendt på NRK den 8. april 2014.

Grove feil av NSL

Programmet tar for seg sjøørreten i flere vassdrag. Blant annet Granvinsvassdraget i Hardangerfjorden. I følge NSL får representanter fra Granvin Fiskarlag uimotsagt hevde at sjøørretbestanden er ødelagt som følge av enorme lusepåslag i 1983. Dette er direkte feil, da det er året 1993 som beskrives i programmet. En annen grov feil NSL gjør, er å hevde at det kom røye i Granvinsvassdraget på 80-tallet. I følge Sægrov et al, ble det registrert røye i Granvinsvassdraget så tidlig som 1967.

Skuggen1

Masteroppgave

NSL legger til grunn masteroppgaven «Sjøauren i Granvinsvassdraget; vekst i ferskvatn og sjø før og etter større miljøendringar» skrevet av Bjørnar Skår i 2010, hvorfra NSL har sitert følgende:

«for sjøfasen vart det ikkje funne endringar i tilveksten før og etter at oppdrettsnæringa fekk stort omfang».

NSL unngår å sitere følgende fra den samme rapporten: «….óg at dei aurane som er hardast råka av lakselusinfeksjonar vil vere underrepresentert i fangstane, fordi dei kan ha høg dødelegheit»

Ingen rapporter angir lakselus som årsak

NSL hevder også at de ikke har kunnet finne en eneste rapport om Granvinsvassdraget som sier noe annet, og at både Bjørnar Skår og Rådgivende Biologer problematiserer røyeforekomstene i vassdraget.

Da kan ikke NSL ha lett veldig mye. Følgende er sitert fra Bjørnar Skår sin Masteroppgave:

Side 6: «Det har vore vist store påslag av lakselus på prematur tilbakevandra sjøaure frå

Granvinsfjorden på 90-talet (Birkeland 1998; Kålås et al. 2000),….

Side 10: «I fylgje Kålås & Sægrov (2007) fell den vidare reduksjonen frå 1990 saman i tid med høge lakselusinfeksjonar på sjøaure i Hardangerfjorden»

Side 29: «I slutten av mai i 1995 var det i gjennomsnitt over 2000 lakselus på aurar fanga i Granvinselva (Birkeland 1998),…..»

Side 30: «I midtre- og ytre delar av fjorden har dei observerte infeksjonane på sjøaure dei siste åra vore så høge at dei må ha hatt store påverknader på overleving og kondisjon for sjøauren» (Skaala et al. 2009; Bjørn et al. 2010).

Side 30-31: «Om overlevinga for Granvinsaure med lang sjøvandring er låg grunna lakselusinfeksjonar, kan desse vere underrepresentert i fangstane og dermed ikkje gje noko bilete på lakselusinfeksjonane sine effektar på sjøvekst. Generelt vil sjøaurane som vert fanga i Granvinsvassdraget under oppvandring, truleg vere av dei som har klart seg best i sjøfasen, og difor kan den delen av bestanden som har vorte hardt råka av lakselusinfeksjonar, vere dårleg representert i materialet.»

Side 31: «Det er mogeleg at den dårlege sjøveksten i åra 1996 og 1997 kan ha komme av den høge lakselusinfeksjonen som i fylgje Kålås & Urdal (2001) vart observert i desse åra, og at tidleg tilbakevandring førte til redusert vekst for dei individa som overlevde

Videre står følgende om lakselusinfeksjon i Havforskningsinstituttets framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk på utvalgte lokaliteter langs Norskekysten fra slutten av april til midten av august 2011:

Infeksjonstrykket var svært høyt i midtre (Rosendal) og indre (Granvin-Ålvik) deler av Hardangerfjordsystemet

Det fremkommer også av rapporten at områder uten oppdrett jevnt over har langt lavere påslag av lakselus på villfisk enn i områder med oppdrettsnæring.

Skuggen2

Aurlandselvi (rødt) og oppdrettslokaliteter (gult). Foto: Google Earth. Kilde: Fiskeridirektoratets akvakulturregister

Det kan selvfølgelig vises til en lang rekke undersøkelser som viser en klar sammenheng for variasjoner i påslag av lakselus på vill anadrom laksefisk i områder med og uten oppdrettsnæring.

Derfor faller NSL sin artikkel fullstendig i gjennom, både når det gjelder fakta og troverdighet.

Av Nils Kvisgaard

For Kyst i Bevegelse

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s