Informasjon

Vekst under en kontroll som går over alle støvleskaft


Dagens produksjonsvolum er direkte årsak til totalt manglende kontroll! En vekstmulighet vil være naivt og et tydelig signal om å fortsette dagens belastning med de katastrofale miljøavtrykk dette gir.

Det eneste riktige grepet er å pålegge at dagens volum skal inn i lukket teknologi.

Det er gode grunner til at oppdrett bør være en av de næringene vi skal leve av framover. Potensialet for videre vekst er stort. Rapporten fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi, «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» peker på at det er mulig å seksdoble verdiskapingen i de marine næringene fram mot 2050. Havbruk vil stå for en stor del av denne veksten. Torgeir Reve konkluderer i forskningsprosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» at sjømat er en av de tre næringene Norge har forutsetning for å bli en global vinner, olje og subsea er de to andre. Men det forutsetter at en del utfordringer løses. Det starter vi på nå.(Elisabeth Aspaker)

Er dette den eneste virkeligheten regjeringen opererer i?

Om man ser nærmere på rapporten som legges til grunn for vekstparadigmet inneholder den langt mer enn hva den politiske og nærings-induserte retusjeringen man kan få ensidige inntrykk av.

Primærproduksjonen i havet (planktonalger) er gjennomgående mer tilgjengelig som mat for fisk og andre akvatiske organismer enn på landjorden, men potensialet i produksjonen tapes i lange næringskjeder. Menneskets næringskjede for sjømat er om lag to trinn lenger enn den for mat fra landbruket (Figur 7-8), noe som i teorien gir et ekstra tap på inntil 99 % i sjømatkjeden som er om lag to trinn lengre. Potensialene til den klassiske næringskjeden i oppdrett, med bruk av fiskemel og olje fra høstede ressurser, vil alltid begrenses av denne naturloven.

Om framtiden mot 2050 gir en økende kamp om klodens matressurser, kan en økt anvendelse av landbruksprodukter i fôr bli satt under kritisk diskusjon i mange land. Det må derfor være et langsiktig mål å etablere nye fôrressurser for akvakultur som i vesentlig grad har en marin fettkvalitet, og som ikke utelukkende tas fra den menneskelige næringskjeden. Dette er en formidabel utfordring for forskning, industri og samfunn.(Verdiskaping basert på produktive hav i 2050)

I 2013, etter at den særnorske rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» fastlåste havbrukspolitikken nasjonalt i den grunne retorikken «Verden må ha mat» og urealistiske «Næringa som skal overta etter olja som eksportmotor» leverte  FNs matvareorganisasjon rapporten Fish to 2030-Prospects for Fisheries and Aquaculture sammen med blant andre Verdensbanken.

FAO/WB har naturlig nok ikke sett på spesifikke estimater for verken Norge eller andre land i regionen. Norge har i dag om lag 80 % av den europeiske produksjonen. Land som Storbritannia, Irland, Danmark (inkl Færøyene), Island og Russland ønsker alle en akvakulturekspensjon, men om vi forutsetter at Norge klarer å holde på den produksjonsandelen vi i dag har innad i ECA, på 80 %, blir produksjonsestimatet for Norge 1,41 mill tonn i 2030. Med utgangspunkt i 1 mill tonn produsert i 2010 (utgangspunktet både for VBPH og Fish to 2030), tilsvarer dette en årlig vekst på 1,75 % fram mot 2030. Figur 1 sammenlikner produksjonsutviklingen i estimatet til FAO/WB med estimatet til VBPH. Kurven viser at den norske lakseproduksjonen, under de forutsetningene som er gitt i basisscenariet i Fish to 2030 vil dobles fram mot 2050 og akkurat passere 2 mill tonn.

Fish to 2030 viser at hovedveksten i akvakultur vil komme fra ikke-ressurskrevende arter som eksempelvis karpefisk og tilapia. For laksefisk (atl. laks, coho, regnbueørret o.a) estimeres en total verdensproduksjon på 3,613 mill tonn i 2030. Norges produksjon inngår i regionen som FAO/WB kaller Europa og sentral-Asia, ECA. ECA utgjøres i praksis av Europa og land som tidligere utgjorde Sovjetunionen, og har i dag 52 % av verdens laksefiskproduksjon. Regionens produksjonsandel vil falle til 49 %. Dette tilsier at ECAs lakseproduksjon i 2030 vil være 1,77 millioner tonn.(Høringssvar;Norske Lakseelver)

Sluttreplikk

En annen mulighet er å legge merder lenger til havs. Det drives mye spennende utviklingsarbeid for å minske presset på kystsonen.(Aspaker)

-Når skal Ministeren slutte å opptre som konsulent for Gunnar Witzøe?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s