Foto: Jack Drew
Det er tragikomisk å se hvordan Are Kvistad, kommunikasjondirektør i FHL har overøst sine motdebattanter i nedsettende ordelag, plukket fra grunnskolens adjektiv-vokabular når han stadig går tom for saklige argumenter, i de siste ukers oppdrettsdebatt i Bergens Tidende. Kvistad har ikke mange fornuftige argumenter å bruke heller. Han virker rett og slett desillusjonert. Er han muligens i ferd med å oppdage at hans noe pompøse oppfatning av oppdrettsnæringens betydning for nasjonaløkonomien er i ferd med å rakne? Norges nest største eksportnæring, som sjømatnæringen liker å kalle seg selv utgjorde ca 2,5% av norsk eksport i 2011. Oppdrettsnæringens selskapsskatter det samme året beløp seg i følge SSB på 623 millioner, og utgjorde 0,21% av total selskapsskatt i Norge. Når 754 oppdrettsselskaper inkludert binæring betaler like mye i skatt som Agder Energi, forteller det mye om hvor lite oppdrettsnæringen faktisk bidrar med. De er langt mer produktive når det gjelder kloakkutslipp, som er tilsvarende 20 millioner nordmenn.
Det er lite trolig at denne situasjonen vil vedvare. Dagens miljø-ødeleggende fiskeoppdrett i åpne notmerder kan vente seg flere skjær som lurer i sjøen. Noen er godt synlige, andre er det ikke.
En av de største farene for norsk oppdrettsnæring, er paradoksalt nok miljøvennlig teknologi, som allerede er i full bruk i utenlandske oppdrettsanlegg. Dagens teknologi for lukket oppdrett gjør det nemlig mulig å produsere oppdrettslaksen i lukkede anlegg, med full kontroll på hva som slippes inn av sykdomsfremkallende virus og bakterier, med oppsamling av kloakk, til konkurransedyktige priser. Flere lukkede oppdrettsanlegg vil skape store miljømessige gevinster. De 400 millioner oppdrettslaksene som til enhver tid står i oppdrettsmerdene langs kysten vår, produserer årlig utrolige 3 millioner tonn med kloakk som nedgjødsler fjordene og gjør livet uholdbart for akvatisk liv. Innberegnet i kloakken er blant annet 15.000 tonn fosfor, som kan samles opp og brukes som gjødsel i landbruket, hvor fosfor har vært mangelvare i en årrekke. Resterende biomasse kan brukes til CO2-nøytral forbrenning.
Oppdrettsnæringen nyter godt av en sterk politisk støtte i Stortinget til å fortsette dagens driftsform. Dette viser seg i manglende miljøkrav fra våre politikere. Resultatet er og blir en omfattende miljøbelastning på det marine mangfold. Per dags dato er over 120 elver stengt for laksefiske. De fleste befinner seg i Hordaland og Nordland, hvor det også produseres mest oppdrettslaks. Dessverre er sjøfisket av anadrome laksefisker i de nevnte fylker var i 2012 kun redusert til henholdsvis 0% og 2,7% av fangsten i 1984. I Hardangerfjorden hvor vi har de tetteste konsentrasjonene av oppdrettsanlegg, er 10 av 12 elver stengt for laksefiske. Flesteparten av disse elvene ville vært reddet ved pålegg om lukkede anlegg.
Til tross for store miljømessige fortrinn forbundet med lukket oppdrett, fortsetter Kvistad og FHL med sin retorikk. Åpne notmerder med fri gjennomstrømming av vann, bakterier, kjemikalier, tungmetaller, virus og annen etterlatenskap skal ut i det fri, uten at oppdretterne betaler en eneste krone i kloakkavgift, og uten at den øvrige kystbefolkningen blir lyttet til. Fjorder hvor det etableres oppdrettsanlegg rømmes av reker og torsk. Sei som spiser spillfor fra oppdrettsanlegg, får ødelagt kjøttkvalitet. Begrepet «Pelletssei» er ikke bare navnet på en norsk nettside, det har dessverre blitt et dagligdags utrykk hos ulykkelige fiskere langs Norges kyst.
Dagens oppdrettsregime medfører også store konsekvenser for oppdretterne selv. I Nord-Trøndelag, Nordland og Hordaland mistet oppdrettsnæringen i høst kontroll over lakselusa, som utviklet resistens mot alle kjente behandlingsmetoder. «Panserlus» ble et nytt begrep. Mattilsynet så seg nødt til å tvangspålegge utslakting, med de store økonomiske tap dette utgjorde for næringen. I tillegg til dette foregikk en eksplosiv smitte av AGD/AGS (Amøbe Gjelle Sykdom) i norske oppdrettsanlegg. Sykdommen har tidligere ført til svært høye tapstall i skotsk oppdrettsindustri og bidratt til å redusere produksjonen der med 10.000 tonn fra 2011 til 2012. Økende produksjonskostnader gjør at stadig flere oppdrettere melder sin bekymring. Næringens røde tall ville vært langt mer omfattende dersom kiloprisen på oppdrettslaks hadde holdt seg på gjennomsnittlige 28 kr, og ikke steget til dagens uforutsette nivå på nesten 50 kr.
Oppdrett i lukkede anlegg blir stadig billigere etter hvert som teknologien videreutvikles. Langsand Laks regner med å kunne oppnå en produksjonskostnad på 24-25 kr/kg når de øker kapasiteten til 8000 tonn. Med tanke på at norsk oppdrettsnæring i dag produserer for 25-30 kr/kg, og at produksjonskostnadene per enhet med all sannsynlighet vil øke proporsjonalt med den forespeilede produksjonsøkningen, ser fremtidsutsiktene for åpne notmerder langs Norges kyst mørke ut.
Fordelen med både land- og sjøbaserte lukkede anlegg, er at oppdrettslaksen kan produseres hvor som helst i verden. Hva skjer med norsk oppdrettsnæring når Russland, Kina, Japan, USA og EU produserer fisken sin til lavere produksjonskostnader og sparer fraktutgiftene, som til Asia beløper seg til 15-18 kr/kg?
Det eneste logiske svaret er at norsk oppdrettsnæring med sitt nåværende driftsregime har like stor konkurransemulighet som en døende reke i hydrogenperoksidbad.
Prosessen har allerede begynt. Mange landbaserte oppdrettsanlegg er i drift, og stadig flere bygges. Riktignok er den samlede produksjonen bare noen titalls tusen tonn, men det kommer til å skje en enorm økning de neste årene. For å produsere 1 million tonn oppdrettslaks årlig med dagens teknologi, trengs det bare et areal på 4 kvadratkilometer. Oppdrettsnæringen beslaglegger i dag 420 kvadratkilometer av de beste fiskearealene langs kysten vår. Ulempene med dagens notmerder er uakseptable, og det er svært mange langs Norges kyst som ser frem til at produksjon av oppdrettslaks flyttes til de markedene oppdrettsnæringen skal betjene. Det vil også spare klimaet for årlige utslipp av minst 2,5 millioner tonn CO2 grunnet flyfrakt.
Med mindre oppdrettsnæringen klarer å hoste opp en hemmelig metode for å produsere oppdrettslaks til 15-20 kroner kiloen, ser fremtiden lys ut for kysten vår. La oss bare håpe omveltninger skjer raskere enn norsk oppdrettsnæring klarer å ødelegge fjordene våre.
Nils Kvisgaard.
Related articles
Oppdrett 
Jævla bra Nils!
Sendt fra min HTC
Meget bra skrevet, Nils. Saklig og balansert.
Tilbaketråkk: HVOR OFTE SJEKKER DE MERDENE? | oppdrett
Super godt indlæg (Y)
Veldig bra skrevet, og jeg er så enig som det går an å bli, som tidligere fiskarlagsformann er landbasert oppdrettsanlegg noe jeg ivret for da jeg satt i skipperstolen i mitt fiskarlag.